Sentralbanken ble besluttet i 1923, og opprettet i 1924 av Sun Yat-sen, republikkens første provisoriske presidenten i denne republikken. Sentralbankloven ble formelt vedtatt i 1935.
Hovedmålet ved opprettelsen var å finansiere nasjonale investeringer. Senere har banken utviklet seg til å bli en mer rendyrket sentralbank, med tilhørende oppgaver. I 1949 ble banken og regjeringen flyttet fra Fastlands-Kina til Taipei, etter at de mistet fastlandet til Folkerepublikken Kina (Kuomintang-styret) under den kinesiske borgerkrigen. Sentralbanken vr imidlertid ikke i full drift igjen før i 1961, med alle funksjoner. I mellomtiden var det Bank of Taiwan som fungerte som de facto sentralbank, og denne banken sto også for utstedingen av landets valuta (New Taiwan dollar inntil 2000, da Kinas sentralbank gjenopptok denne oppgaven.
Sentralbankloven ble sist revidert i 1979. Da ble den underlagt kabinettet, som ligger under regjeringen, men beholdt en selvstendig rolle i å utforme landets pengepolitikk. Den fikk også som mandat å overvåke landets banknæring. Det ble også samtidig valgt å ha flytende valutakurs.
Oppgaver og målsettinger
Bankens hovedoppgaver er å forme og utøve landets valuta- og pengepolitikk, utstede valuta, samt å være bankenes bank og regjeringens bank. Hovedmålsettingene er en finansiell stabilitet, en sunn banknæring, stabile valutaforhold og bidra til økonomisk utvikling innenfor rammen av de 3 første målsettingene.
