Fujiwara no Otomuro Fujiwara no Tabiko Fujiwara no Yoshiko Sakahito Tachibana no Miiko Sakanoue no Haruku Ki no Wakako Kudara no Nagatsugu Tajihi no Mamune Fujiwara no Okuso Ki no Otoio Kudaranokonikishi Kyōhō Tachibana no Tsuneko Sakanoue no Matako Fujiwara no Kawako/Kashi Fujiwara no Jōshi Q106188827 Q106191892 Q106196249 Fujiwara no Hirako Tatiana no Irii's dother Q106197791 Q106197910 Q97674197
Partner(e)
Kudaranokonikishi Myoshin
Far
Kōnin
Mor
Takano no Niigasa
Søsken
6 oppføringer
Sakahito Noto-naishinnō Prince Sawara Osabe-shinnō Kaijō Hieda-shinnō
Han var sønne av Kōnin-tennō (Konin-keiseren). Hans mor stammet fra en koreansk klan. Hans fødenavn var prins Yamabe.
Kammu-keiserens tre sønner som senere ble keisere: Heizei-tennō, Saga-tennō og Junna-tennō. Fra Tammu-keiseren stammer tairaklanen.
Regjeringstid
Kammu var relativt gammel da han i en alder av 45 år besteg keisertronen. Han ble ikke mottatt med spontan velvilje i hoffkretsene. Der var det et motargument for mange hoffolk at hans mor Takano no Niigasa, Kōnin-keiserens gemal, ikke var av japansk herkomst, men var av koreansk (baekje) bakgrunn. Hun skulle stå i det tiende slektsledd etter Muryeong av Baekje, hersker av Baekje/Korea til 523. Kammu-keiserens tronovertakelse betød også at den gren av dynastiet som hadde regjert siden Jinshin-borgerkrigen (begynnende med Temmu 672–86) ble fortrent. Hans hovedstøtte var Fujiwara no Momokawa.
Han var kjent for sin gjennomføringskraft. Under hans regjeringstid kom felttogene mot emishiene nord i landet. Den nødvendige og nesten almene verneplikt, som sammenfalt med tørke ohg hungersnød, førte til oppstander.
I 784 autoriserte han undervisning med bruk av Vår- og høstannalene basert på to nylig antatte kommentarer: Gongyang-kommentaren (公羊傳, Gongyang zhuan) og Guliang-kommentaren (榖梁傳, Guliang zhuan) Disse kommentarene var i pakt med konfuciansk idelogi og en språkbruk som fremmet guddommeliggjøringen av keiseren som «himmelens sønn» posisjonert i rikets miste, og som skulle, under denne guddommelig yopplyste ledelse, utvide sin innflytelsessfære til de barbariske landene, og bringe lykke til menneskene. I 798 ble de to kommentarene pliktlesning ved regjeringsakademiet.
To ganger grunnla han hovedsteder. Første gang i 784, Nagaoka-kyō. Men byggingen av den ble avbrutt etter ti år. I Nihon Ryoiki (III, 38) oppgitt grunnene for dette: «Himmelens stjerners flukt og endringer var forvarsler om den himmelske majestets residensflyttinger. Først i et Jord-under-Tyr-år (785), om høsten, i måneden av 15. vakt, månens anblikk svart, den tapte sitt lysskinn, himmelen ble formørket. Samme måneden på den 23. dag [1. januar 786] i Svinets time ble Fujiwara no Tanetsugu (藤原種継), tredje dirkte grads minister for ritene skutt av livgarden i Nagaoka-residensens øygate».
Kammukeiserens bror, prins Sawara (早良), Kōnins andre sønn og kronprins, var forviklet i mordet på Tanetsugu, og ble derfor straffeforvist til Awaji. Sawara døde imidlertid på veien dithen. Senere, i den syvende måned i 800, ble han æret som Sudō Tennō (崇道天皇), ettersom hans ånd hjemsøkte den keiserlige familie og Fujiwara-familien.
I 794 etablerte han Heian-kyō (Kyōto) som sin hovedstad. Her lot han bygge det berømte treningsanlegget Butokuden. Her fikk den da nye keiserkasten kondei opplæring og trening - denne kasten ble med tiden kalt samuraier.
