Kawasaki P-1 (tidlig P-X, XP-1) er et japansk firemotors maritimt patruljefly utviklet og produsert av den japanske flyprodusenten Kawasaki Aerospace Company fra konsernet Kawasaki. P-1 i kontrast til de fleste maritime patruljeflyene som hadde en sivil bakgrunn, var utviklet som et rent militærfly fra begynnelsen. Det er også det første operative flyet som har tatt i bruk det nye fly-by-light kontrollsystem med fiberoptikk, en videreutvikling innenfor fly-by-wire kontrollmetode.
P-1 var utviklet som en erstatning for den aldrende patruljeflyflåten som besto av P-3C Orion i den japanske maritime selvforsvarsstyrke (JMSDF) De første to operative P-1 flyene ble levert til JMSDF den 26. mars 2013. Som et resultat av en liberalisering av de japanske eksportrestriksjonene for militær materiell blir P-1 flyet tilbudt til en rekke utenlandske operatører som også søkte en erstatning for eldre Orion fly.
Utvikling
Det japanske forsvarsbyrået for selvforsvarsstyrkene observert et behov for avløsning av den aldrende P.3C Orion flyflåten, og tidlig konkluderte med at de strenge kravene innenfor maritim patruljerolle utelukket utenlandske alternativer. Innenfor transportflyflåten var det også et behov for avløsning med nyere fly, og dermed ble det framlagt forslag om å utvikle fram domestiske luftfartøyprosjekter innenfor den japanske flyindustrien.[4] Forslaget ble akseptert i femårsplanen (april 2001-mars 2006) for det japanske forsvaret, og Kawasaki Aerospace Company fikk hovedleverandørstatus for P-X programmet. P-X programmet delte flere komponenter med C-X programmet for utvikling av transportfly som vil resultere i Kawasaki C-2.[4] Dette reduserte utviklingsutgiftene med 345 milliarder yen.[5]
Det var foreslått å utvikle en sivil variant av P-X som passasjerfly. Prosjektet som ble satt på is i 2013, har vært referert som Kawasaki YPX.[6] Det skulle ha to motor og en kapasitet for 110 passasjerene.
Et japansk motoralternativ for P-X ble også utviklet, en turbofan hos IHI Corporation. Etter suksessfylte testing i 2002-2004 var det besluttet at XF-7 motoren vil bli valgt som drivverk for prototypen.[7] Ved å ha bedre ytelser enn den amerikanske rivalen General Electric CF34-8E blir produksjonsmotormodellen, IHI Corporation F7, et selvfølgelig valg for serieproduksjonsflyene.[8]
I april 2004 startet Japan og USA diskusjoner om P-X programmet og det amerikanske MMA-programmet (Multi-mission Maritime Aircraft), ettersom begge utviklingsprogram hadde felles mål om en erstatning av den aldrende P-3 Orion.[9] Samtalene sluttet med at det japanske forsvarsbyrået besluttet de skal fortsette med P-X programmet ettersom man ettertrakte forskjellige egenskaper i sine planlagte patruljeflyene fra det amerikanske alternativet.
Siden 2014 hadde Japan kontaktet andre nasjoner i forhåpning om eksportordrer, argumentert for at P-1 flyet er mer kapabelt enn Boeing P-8 Poseidon, først og fremst ved å være skreddersydd for sin rolle som maritimt patruljefly. Det vil ha større rekkevidde og større bomberom i sammenligning med den amerikanske rivalen, men er litt mer kostbart.[10]
Jomfruturen ble gjennomførrt 28. september 2007 med prototypen XP-1 fra Gifu flyplass, Kamkamigahara, Gifu. Den varte i en time og var vellykket. Produksjonen begynte kort etterpå, men budsjettrestriksjonene hadde sørget for en langsom produksjonstakt med ett eller to fly per år. I 2015, først og fremst for å kutte ned stykkprisen på flyene, ble det sendt en bestilling på 20 P-1 fly.[11] Per oktober 2016 var 10 P-1 fly levert, andre 60 er under bygging, man har planer om fem fly per år.[12]
.jpg)
