The Guardian skrev i 2015 at Katzenjammer er underholdende, morsomme og originale. Anmelderen beskriver musikken som en blanding av pop, americana, keltisk musikk og rytmer fra Balkan.[2] De har blant annet turnert sammen med den kanadiske musikeren Ben Caplan.[3]
Historie
2005–07: Dannelse
Grunnleggerne av Katzenjammer møttes i 2004 mens de studerte ved Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) i Oslo.[4][5] Bandet tok form mens de hørte Anne Marit Bergheim fremføre "Wading in Deeper" med piano. De ble ført sammen av en felles følelse av å være utskuddene på skolen, og de opplevde at skolen ikke oppmuntret til originalitet, men "bare ønsket å lære studentene slikt som allerede var blitt gjort."[4]
Navnet de valgte er inspirert av Katzenjammer Kids, i Norge kjent som Knoll og Tott. Figurene i inspirasjonskilden er full av opprørske påfunn og manglende respekt for autoriteter.[6] Katzenjammer valgte navnet fordi de kjente seg igjen i karakterene i tegneserien.[7] Bandet hadde også et visuelt bilde av seg selv som Aristokattene i tegnefilmen fra Disney, som spiller på alt de kan finne på å spille på.[8]
Termen katzenjammer er et tysklåneord som direkte oversatt betyr kattejamring, som i Norge benyttes for å beskrive at musikk er av svært lav kvalitet ved å sammenligne den med remjende katter. I Tyskland brukes ordet Katzenmusik beskrivende på samme måte, [9] mens den aktuelle betydning av Katzenjammer er bakrus.
2009–10: Le Pop
I 2008 var Katzenjammer en av finalistene i NRK's årlige Urørt-konkurranse for usignerte artister, altså artister som ikke hadde platekontrakt. De vant publikumsstemmene og ble folkets favoritt, men ettersom juryens stemmer ifølge konkurransereglene var utslagsgivende, endte de på tredjeplass med låten "A Bar in Amsterdam".[10] Samme år opptrådte de også under by:Larm i Oslo, noe som ga dem internasjonal eksponering.[11]
Debutalbumet Le Pop ble sluppet i september 2008. Albumet var en blanding av flere ulike stilarter, deriblant pop, kabaretmusikk, rockabilly og bluegrass.[12] Noe av materialet var skrevet av dem selv, men de fleste låtene var skrevet av Mats Rybø, og Katzenjammer hadde arrangert dem for de femten instrumentene de vekslet på å traktere.[13][14]
Le Pop ble godt tatt imot av internasjonale kritikere og ble beskrevet som "oppslukende og tiltalende".[15] Albumet oppnådde en niendeplass på VG-lista og fikk også en 71.-plass på en nederlandsk hitliste selv om albumet aldri ble utgitt i Nederland.[16][17] I 2008 var Le Pop nominert til Spellemannprisen i kategorien Årets nykommer.[18]
2011–2013: A Kiss Before You Go
A Kiss Before You Go, Katzenjammers andre album, ble sluppet i september 2011. Både tekster og det visuelle uttrykket var inspirert av den franske spillefilmen The City of Lost Children, et surrealistisk eventyr for voksne.[19]
A Kiss Before You Go gikk rett inn på 7.-plass i Tyskland.[20] Albumet solgte til platina i Tyskland. Det vil si at det ble solgt mer enn 200.000 fysiske eksemplarer.[21] I Norge klatret albumet til sjetteplass.[16] Albumet fikk svært gode anmeldelser internasjonalt og ble omtalt som "fullstendig fornøyelig" og "nær genialitet."[22][23] Singelen "I Will Dance (When I Walk Away)" ble en mindre hit i Tyskland og nådde 32.-plass på listene.[24]
14. april 2014 kunngjorde Katzenjammer på gruppens Facebook-side at de var i studio for å spille inn et nytt album. 18. november 2014 ble den første singelen Lady Grey publisert med tekst på YouTube. 5. januar 2015 ble musikkvideoen til Lady Grey sluppet via Clash Magazine. Albumet Rockland ble så utgitt 16. januar 2015, via Vertigo og Universal Music.
I januar 2016 opplyste Marianne Sveen at hun ville forlate Katzenjammer for å satse på soloprosjekter.[27]
Internasjonalt
Katzenjammer har hatt stor internasjonal suksess og har på det meste gjort 170 konserter på et år, hvorav bare en håndfull av dem i Norge. Mens det i Norge har vært stille rundt bandet på 2010-tallet, har de turnert aktivt i Australia, Amerika og Europa med hovedfokus på Europa. De har lagt bak seg flere utsolgte turneer og har alene fylt lokaler med plass til opp til 10 000 publikummere. De har spilt på de største festivalene i land som USA, England, Tyskland, Danmark, Sveits, Østerrike, Nederland, Belgia, Sverige og Ungarn. De ble invitert av David Byrne fra Talking Heads[28] til å spille på de to største festivalene i Statene etter at han oppdaget dem på gata i Austin, Texas, under festivalen South By South West - som omtales som "verdens viktigste festival".[29][30][31]
I Storbritannia har Katzenjammer høstet svært gode kritikker for både plater og konserter, og singlene I Will Dance (When I Walk Away) og Rock Paper Scissors fra bandets andre album har blitt hyppig spilt på britiske radiostasjoner over hele landet samt blitt C-listet på BBC Radio. Plateprateren Steve Lamacq omtalte bandets opptreden på Glastonbury-festivalen i 2011 som «the best gig of my time at Glastonbury». Bandet har senere blant annet gjennomført to utsolgte turneer i England i 2012, holdt en lukket konsert i det britiske parlamentet i London kun for parlamentmedlemmene og opptrådt i Hyde Park for vel 25 000 tilskuere i forbindelse med «BBC Radio 2 Live in Hyde Park».[32][33][34]
Både Le Pop og A Kiss Before You Go ble nominert til prisen Echo Awards i de respektive utgivelsesårene. Echo Awards er den europeiske varianten av Grammy-prisen.[35] Begge albumene var nominert i kategorien "Best international pop/rock group, i godt selskap med Coldplay, Snow Patrol, Roxette og Sunrise Avenue.[36]
^Virtue, Graeme (6. januar 2016). «Ben Caplan review – burlesque folk with a bellowing ringmaster». The Guardian (på engelsk). ISSN0261-3077. Besøkt 7. februar 2024. «Caplan has toured with turbocharged Norwegian nu-folkers Katzenjammer, and they share a taste for rich, demonic, black forest gateau folk – that particular stripe of lurid oompah that can seem thrillingly decadent or dangerously close to cartoonish depending on your tolerance.»
