PROFILBARU.COM

Katta i Sekken var et figurteaterkompani som ble etablert i 1991 av Anne Helgesen. Kompaniet ble drevet som solovirksomhet, og var i aktivitet frem til 2000, da Helgesen stiftet etterfølgeren Kattas Figurteater Ensemble.^[1]

Produksjoner

Hrotsvitha (1992)

Stykket Hrotsvitha ble til i samarbeid med Figurteatret i Nordland. Produksjonen var beregnet på oppføring i kirkerom. Stykket dreide seg om nonnen Hrotsvitha som levde i Sachsen på 900-tallet, nærmere bestemt i klosteret Gandersheim. Hrotsvitha var dramatiker, og skrev syv skuespill som skal ha blitt oppført som dukketeater i hennes samtid. Det var Anne Helgesen selv som utarbeidet manus til forestillingen. Dukkene til produksjonen ble laget av Arne Högsander og Karin Magnusson, og regissør var Knut Alfsen.^[2] I 2012 videreutviklet Helgesen stykket med sitt nye kompani Kattas Figurteater Ensemble. Den nye versjonen fikk tittelen Rotswitha, og var en samproduksjon med Teater Nova.^[2]^[3]

Mer enn ti tommelvotter (1992 og 1997)

Katta i Sekken hadde også premiere på stykket Mer enn ti tommelvotter i 1992. Regien på dette stykket var ved Anne-Greta Johannesen, og Anne Helgesen stod på scenen.^[4] I 1997 videreutviklet Katta i Sekken, Nordland Teater og Figurteatret i Nordland stykket til produksjonen Mer enn ti tommelvotter og andre vanter. Manuset til denne produksjonen var inspirert av barnereglen Bedrøvet fugl av Andrè Bjerke, heksene fra tragedien Macbeth av William Shakespeare, Roald Dahls versjon av Brødrene Grimms eventyr Gullhår og de tre bjørnene, og ulike kjente barneregler som Bjørnen sover, En støvel og en sko og Fingerregle. Dukkene til denne produksjonen var designet av Lilli Kanck, og dukkene var laget av Helgesen og Ylva Varvik. Varvik var i tillegg scenograf for produksjonen. Anne Helgesen spilte den ene hovedrollen som «Tanta til Beate», og hennes motspiller var «Bjørnen Obstfelder», som var en teaterdukke. Handlingen dreide seg om at disse to øvde på dikt og regler som de skulle dele med andre, samtidig som Obstfelder var så redd for publikum at han gjemte seg i en sekk.^[5]

Tredokka (1996)

I 1996 hadde Katta i Sekken premiere på Tredokka, et stykke basert på et eventyr av Regine Normann i en dramatisering av Helgesen. Dukkene i produksjonen var laget av dukkemaker Ylva Varvik, som også var ansvarlig for scenografien. Foruten Helgesen i rollen som forteller medvirket tre dukkespillere i oppsetningen.^[6]

Tre monologer for Gud og hvermann (ukjent årstall)

I regi av Anne-Greta Johannesen satte Katta i Sekken opp forestillingen Tre monologer for Gud og hvermann. Manus var skrevet av Helgesen, og dukkene var laget av Helgesen i samarbeid med Agnes M. Schou. Helgesen stod selv på scenen i forestillingen.^[7]

Katherine er ikke alene (ukjent årstall)

Det Norske Flyktningeråd engasjerte Katta i Sekken til å produsere et figurteaterstykke om mennesker på flukt. Bestillingsverket fikk tittelen Katherine er ikke alene. Manus var skrevet av Anne Helgesen, som også stod på scenen. Dukkemaker for produksjonen var Lilli Kanck.^[8]

Så lenge sola lyser (ukjent årstall)

Helgesen utarbeidet et figurteatermanus basert på samiske eventyr som Kirsti Birkeland hadde samlet inn. Sammen med Jon Langvik-Hansen laget hun dukkene til en produksjon der hun selv stod på scenen. Regien var ved Jelena Sitar.^[9]

Referanser

^ «Med hodet og hjertet i figurteatret» (PDF). Ånd i hanske nr. 2/2014. 2014. Arkivert fra originalen (PDF) 11. juni 2017. Besøkt 11. mars 2018. «- Jeg synes det rett og slett er kjedelig å skape forestillinger uten figurer, sier Anne Helgesen, nyslått statsstipendiat for sin innsats for figurteatret i Norge.»
^ ^a ^b «Hrotsvitha». www.sceneweb.no (på norsk). Besøkt 11. mars 2018.
^ «Rotswitha». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 11. mars 2018.
^ «Mer enn ti tommelvotter». www.sceneweb.no (på norsk). Besøkt 11. mars 2018.
^ «Mer enn ti tommelvotter og andre vanter». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 11. mars 2018.
^ «Tredokka». www.sceneweb.no (på norsk). Besøkt 11. mars 2018.
^ «Tre monologer for Gud og hvermann». www.sceneweb.no (på norsk). Besøkt 11. mars 2018.
^ «Katherine er ikke alene». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 11. mars 2018.
^ «Så lenge sola lyser». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 11. mars 2018.