Langley underviste på Virginia Institute i Bristol i Tennessee og jobbet som sekretær for faren før hun giftet seg med John Langley og flyttet til Pikeville i Kentucky i 1905. De fikk tre barn: Katherine Langley Bentley, John Jr. og Susanna.[7]
Katherine Langley var styreleder for Pike County Red Cross Society unde første verdenskrig. Hun flyttet til Washington D.C. i 1907 og jobbet som sekretær for ektemannen i de 18 årene han representerte det 10. valgdistriktet for republikanerne. Hun ble utnevnt og valg til flere stillinger, inkludert nestleder for Republican State Central Committee of Kentucky fra 1920 til 1922—hun var det første kvinnelige medlemmet av komiteen og stiftet Kentucky Woman's Republican State Committee som hun var leder for i 1920. Hun var en varadelegat til Republican National Convention i 1920 og en delegat i 1924. Hun kontorist for Committee on Public Buildings and Grounds som ektemannen var leder for.[6] John Langley ble dømt for brudd på Volstead Act for ulovlig salg av alkohol og forsøk på å bestikke en føderal offiser. Etter at anken ble avvist av USAs høyesterett trakk han seg i 1926 fra sitt sete i kongressen. Katherine Langley stilte til valg og brukte mannens dom som et eksempel på en føderal konspirasjon, og vant klart over Andrew J. Kirk i nominasjonsvalget.[6]
Langley stilte til valg til Representantes hus med god margin to ganger og representerte Kentucky i den 70. og 71. amerikanske kongress, fra 4. mars 1927 til 3. mars 1931.[8] På grunn av mannens dom fikk hun ikke inngang i sosiale sirkler som tidligere hadde vært passende for henne.[6] Hennes utseende og talemåte ble angrepet av Washingtons elite.[9] I løpet av hennes tid i kongressen gikk hun glipp av en tredjedel (52 av 174) av roll-calls.[10] Hun satt i komiteene for Claims, Invalid Pensions og Immigration og Naturalization samt Committee on Education.[11] Hun støttet kvinnerettigheter og kjempet for opprettelsen av et utdannelsesdepartement på regjeringsnivå.[12] I 1930 ble Katherine Langley den første kvinnen til å sitte i Republican Committee on Committees i Representantenes hus.[6]
Da ektemannen bestemte seg for å stille til valg igjen mistet Katherine mye av støtten blant velgerne. De to skal ikke ha stilt mot hverandre i nominasjonsvalg, men forholdet som tidligere hadde hjulpet henne inn i kongressen var nå borte. Etter at demokratene fikk medvind i Kentucky etter at president Hoover ikke klarte å gjøre noe for å hjelpe jordbrukssektoren eller kullindustrien tapte Katherine Langley knapt gjenvalget i 1930, mot demokratenAndrew Jackson May.[13]
Hun jobbet senere som postsjef og ble valg til jernbanekommissær for Third Kentucky District to ganger, mellom 1939 og 1942.[6] Hun var medlem av Daughters of the American Revolution.[7]
Død
Langley døde i Pikeville i Kentucky den 15. august 1948,[8] og er gravlagt på Johnson Memorial Cemetery i Pikeville.[7]
Referanser
^abNCpedia, oppført som Katherine Emeline Gudger Langley, NCpedia ID biography/langley-katherine-emeline, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abFind a Grave, oppført som Katherine Emeline Langley, Find a Grave-ID 7909148, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Langley, Katherine Gudger (14 February 1883?–15 August 1948), U.S. congresswoman, oppført som Katherine Gudger Langley, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^«Langley, Katherine Gudger». History, Art & Archives, U.S. House of Representatives (på engelsk). Office of the Historian, Office of Art and Archives, U.S. House of Representatives. Besøkt 12. mars 2024.
^abcdef«Women in Congress, 1917–2006»(PDF). Office of History and Preservation, Office of the Clerk, U.S. House of Representatives. Washington, D.C.: Prepared Under the Direction of The Committee on House Administration of the U.S. House of Representatives (House document 108-223). 2006. s. 76–79.
^abcLong, Joe O'Neal. «Langley, Katherine Emeline Gudger». NCpedia (på engelsk). Government & Heritage Library at the State Library of North Carolina. Besøkt 14. mars 2024.
^ab«LANGLEY, Katherine Gudger». Biographical Directory of the United States Congress (på engelsk). Besøkt 16. mars 2024.
