Ved nazistenes maktovertakelse i 1933 ble Löwith rammet av lære- og publiseringsforbud på grunn av sine jødiske aner. Han måtte emigrere og reiste først til Italia, deretter (fra 1936 til 1941) var han professor ved Tohoku-universitetet i Sendai i Japan. I 1941 dro han videre til USA og ble ansatt ved Hartford-seminaret i Connecticut. I denne perioden skrev han sine mest kjente skrifter Von Hegel zu Nietzsche («Fra Hegel til Nietzsche») og Meaning in History («Mening i historien»). Fra 1949 til 1952 var han ved New School for Social Research i New York.
I 1952 flyttet han tilbake til Tyskland og til en stilling som professor ved Universitetet i Heidelberg, hvor han ble værende til han gikk av i 1964.
Filosofi
Löwith regnes som elev av Heidegger, selv om han distanserte seg fra ham etter nazistenes maktovertakelse. Et av hovedemnene hans var sekularisering av kristen filosofi og forventningen om frelsen gjennom historiefilosofien og eksistensialismen.