Karl Gebhardt

Karl Gebhardt
Født		23. nov. 1897[1] Haag in Oberbayern
Død		2. juni 1948[1] (50 år) Landsberg am Lech Hengning
Beskjeftigelse		Kirurg, universitetslærer, konsentrasjonsleirvakt, politiker, lege
Utdannet ved		Ludwig-Maximilians-Universität München
Parti		Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1933–)[2][3]
Nasjonalitet		Tyskland
Medlem av		Schutzstaffel (1935–)[3][2] Corps Bavaria München Frikorps Oberland
Utmerkelser		Jernkorset
Troskap		Nazi-Tyskland
Våpenart		Schutzstaffel[4]
Militær grad		Obergruppenführer, Sturmbannführer (20. april 1935)
Dømt for		Forbrytelser mot menneskeheten
Deltok i		Andre verdenskrig,[4] første verdenskrig[4]
Karl Gebhardt på Commons

Karl Gebhardt (født 23. november 1897, død 2. juni 1948) var en tysk SS-general og nazi-lege som var en av hovedmennene bak medisinske eksperimenter på fanger i konsentrasjonsleirene Ravensbrück og Auschwitz. Han var også Heinrich Himmlers personlige lege.

Gebhardt ble etter krigen dømt til døden og henrettet for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Liv og virke

Bakgrunn

Gebhardt ble født i Haag i Bayern. Han begynte å studere medisin i München i 1919 hvor han også deltok i Frikorps Oberland. Han hadde stor fremgang i karrieren. I 1935 fikk han sin habilisasjon, og året etter ble han amanuensis i Berlin. I 1937 ble han professor i ortopedisk kirurgi.

Karriere som nazilege

Han meldte seg inn i NSDAP den 1. mai 1933. To år senere gikk han også inn i SS, og ble overlege ved sanatoriet i Hohenlychen i Uckermarck. Han omstilte det fra et tuberkulosesanatorium til en ortopedisk klinikk, og under andre verdenskrig til et sykehus for Waffen-SS. I 1938 ble han Heinrich Himmlers personlige lege, og ble etterhvert forfremmet til Gruppenführer i SS.

Karl Gebhardt under legeprosessen i Nürnberg i 1947

Gebhardt beordret, samordnet og deltok i eksperimenter på fanger i flere konsentrasjonsleirer, spesielt i kvinneleiren Ravensbrück (som lå nær Hohenlychen) og i Auschwitz. Dette gjorde han i samarbeid med blant annet legene Fritz Fischer og Herta Oberheuser som tjenestegjorde som hans assistenter.

De første eksperimentene Gebhardt fikk ordre om å utføre kom på ordre av Himmler selv, etter at Obergruppenführer Reinhard Heydrich døde som følgene av attentat forøvet i Praha i sluttet av mai 1942. Gebhardt var blitt kalt til Praha av Himmler for å forsøke å redde Heydrichs liv. Theodor Morell rådet Gebhardt til å behandle Heydrich med sulfonamid, men Gebhardt anså at Heydrich skulle komme seg uten antibiotikabehandling.^[5] Heydrich døde av sepsis åtte dager etter attentatet og Himmler beskyldte Gebhardt for forsømmelser.

Den 20. juli 1942 innledet Friz Fischer, på ordre fra Gebhardt, sulfonamid-eksperiment på en gruppe kvinner i Ravensbrück.^[6] Gebhardt aktet med dette å renvaske seg fra ansvaret for Heydrichs død.

Han var også president for det tyske Røde Kors.

Etter krigen

I 1947 ble Gebhardt stilt for retten i Legeprosessen i Nürnberg. Han ble funnet skyldig i krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, og dømt til døden den 20. august 1947. Han ble hengt i Landsberg fengsel den 2. juni 1948.

Referanser

1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
2. ^ Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936^{[Hentet fra Wikidata]}
3. ^ Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu^{[Hentet fra Wikidata]}
4. ^ https://nuremberg.law.harvard.edu/documents/1864-affidavit-concerning-karl-gebhardts?q=Karl+Gebhardt+#p.1; Nuremberg Trials Project.
5. Heberer & Matthäus 2008, s. 134 harvnb error: no target: CITEREFHebererMatthäus2008 (help)
6. «Experiments by SS-Brigadefuehrer Gebhardt on the Combatting of Gas-Gangrene». Nuremberg Trials Project (på engelsk). Harvard Law School Library. Arkivert fra originalen 10. august 2012. Besøkt 10. august 2012. 

Portal: Andre verdenskrig