Ridder av den Hellige Ånds orden Ridder av Sankt Mikaels orden Ridder av Det gyldne skinns orden (1823)[10] Andreasordenen 4. klasse av Sankt Georgsordenen Knight of the Order of the Most Holy Annunciation (1816)[11] Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Q121859792 Savoies sivile fortjenstorden Storkors av den militære Maria Teresia-ordenen (1823)[12] Storkors av Sankt Stefans orden Storkors av Æreslegionen Storkors av Sankt Ludviksordenen Sankt Januarius-ordenen Storkors av Tårn- og sverdordenen Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Ridder av Sankt Josefs orden Grand Master of the Order of the Most Holy Annunciation
I 1821 var han regent for kongedømmet i fravær av den nye kongen, Karl Felix av Sardinia. Han sanksjonerte da en grunnlov som siden ble forkastet av kongen. Karl Felix sendte ham da for å delta i de franske ultramonarkistiske troppene i Spania, for å slå ned den liberale revolusjonen, og gjeninnsette Ferdinand VII. Han utmerket seg i slaget ved Trocadero i 1823, noe som fjernet alt håp om et konstitusjonelt monarki i Spania.
Konge
Karl Albert tok over den sardinske tronen etter Karl Felix i 1831. Selv om han var en italiensk patriot og i opposisjon til det østerrikske hegemoniet, slo han ned konspirasjonen til Mazzini. Han innførte en rekke reformer som opphevet tollgrenser innen kongedømmet, og sanksjonerte en konstitusjon (Statuto Albertino) som fulgte Napoleons linjer. Karl Albert støttet også ivrig kunsten og vitenskapen, og grunnla bl.a. Torinos kongelige bibliotek.
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som Charles Albert, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Charles-Albert, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]