Henriksen vokste opp i Fyllingsdalen i Bergen. Som sjuåring startet hun håndballkarrieren for klubben Fyllingen. Som så mange andre håndballspillere på toppnivå, har også Kari-Anne foreldre som har spilt håndball. Faren Tor spilte en gang på IL Norrøna. Der dominerte han på venstrebacken fra 1969 til 1987. Han er dessuten Norgesmester fra 1972, og har spilt fire juniorlandskamper for Norge. Det var derfor naturlig at Kari-Anne ble med moren Siv rundt for å følge faren. Og det er da heller ikke så rart at det måtte bli håndball for Kari-Anne.
Fra Fyllingen gikk turen videre til Årstad hvor Kari-Anne ville utvikle seg videre. Så ble det Brønndalen hvor Kari-Anne var med på laget som en tid var Norges beste jentelag. Kari-Anne kom til Tertnes som 17-åring.
Tertnes og Norge
Etter at hun kom til Tertnes som 17-åring utviklet hun seg stort. Hun spilte også på juniorlandslaget med blant andre Gro Hammerseng, Karoline Dyhre Breivang og flere andre av dagens landslagsstjerner. Det var ikke lett for henne å få spilletid i Tertnes. De hadde allerede Mette Davidsen som det klare førstevalget. Henriksen ble frustrert og vurderte sterkt å bytte klubb allerede som 19-åring, men hun valgte til slutt å bli. Tertnes kom seg til finale i EHF-cupen i 2000, og dette var lenge karrierehøydepunktet for Kari-Anne Henriksen, selv med lite spilletid.
Høsten 2000 ble Mette Davidsen skadet, og måtte til slutt legge opp. Derfor fikk Henriksen mer tillit i Tertnes, og spilte seg raskt opp som førstevalget på playmakerposisjonen. Hun har alltid vært en teknisk god spiller, så hun gjorde det morsomt å se på håndball for mange. Det tok ikke lang tid før landslagssjefen Marit Breivik fikk øynene opp for den unge og tekniske playmakeren i Bergen. Hun ble derfor innkalt på sin første seniorlandslagssamling høsten 2001. Hun fikk også debuten på landslaget mot Sverige i 2001. Henriksen imponerte voldsomt under turneringen i Holland i 2001. Alle mente at hun var bombesikker i VM-troppen i desember. Men dagen før uttaket skulle skje, så skjedde det som absolutt ikke skulle skje. I en seriekamp mot Larvik HK, så pådro kometen seg en kneskade og en bruskskade. Denne skaden ødela for Henriksen i nesten 3 sesonger. Hun gjorde bare små innhopp for Tertnes vinteren 2001, men smertene var for store.
Hun gjorde comeback høsten 2002, både i Tertnes og på landslaget. Hun klarte å spille seg til en EM-plass for Norge. Hun fikk, utrolig nok, bare en kamp. Etter manges mening var det altfor lite, men det skyldes først og fremst bruskskaden hun pådro seg i kneet.
Hele 2003/2004-sesongen gikk uten at Henriksen var på banen for a-laget til Tertnes. Hun startet opptreningen sammen med 19-årslaget til Tertnes sommeren 2004, men var usikker på om hun i det hele tatt kunne spille kamper på toppnivå igjen. Men etter en god opptrening og klarsignal fra lege fikk hun gjøre et comeback til. Hun var med stort sett hele 2004/2005-sesongen for Tertnes, og fikk en seriebronse. Da spilte også Tertnes i Mesterligaen i håndball for kvinner, og Henriksen viste seg som en av de bærende kreftene på laget atter en gang. Tertnes kom ikke videre, men fremtiden til Kari-Anne Henriksen ble lysere når hun fikk mange tilbud fra utenlandske klubber. Hun hadde takket nei til utlandet i mange år, men etter at Gro Hammerseng anbefalte henne å komme til Ikast så hoppet Kari-Anne Henriksen i det, og forlot Tertnes til fordel for Ikast-Bording.
Ikast-Bording og Norge
Henriksen ble hentet til Ikast for å være avløseren for Gro Hammerseng. Med skadesituasjonen hennes, så passet dette bra. Hammerseng røk korsbåndet tidlig i sesongen, og dermed fikk Kari-Anne et stort ansvar i klubben. Hun taklet denne rollen veldig bra, som hun gjorde i Tertnes når Mette Davidsen plutselig måtte legge opp. Henriksen spilte en super førstesesong for sin nye klubb, og populariteten hennes økte voldsomt. Sjelden hadde man sett en nordmann med en så slepen teknikk. Kari-Anne fikk i løpet av 2005/2006-sesongen et meget godt rykte i Danmark. De fleste undret seg på hvorfor hun ikke ble innkalt på landslaget.
Marit Breivik fikk igjen øynene opp for Kari-Anne Henriksen etter hennes ekstreme innsats i Ikast-Bording, og ville ha henne med til Håndball-VM 2005 for damer. Henriksen diskuterte med treneren og fysioterapeuten sin, og kom frem til at hun ikke kunne ta sjansen. Henriksen står dermed med tolv landskamper og 17 mål i 2001 og 2002.
Kari-Anne Henriksen fikk spørsmålet: Har du noen mål når det gjelder landslagsspill?
- Jeg tar alt som det kommer. Hvis jeg kan tåle belastningen og hvis jeg overhodet blir god nok, har jeg lyst å spille på landslaget igjen. Men det er heller ikke noe tap for meg om det ikke skulle skje. Jeg har opplevd så mye motgang at jeg er glad for å overhodet ha muligheten til å fremdeles kunne spille håndball. Og jeg vil heller ikke risikere noe ved å spille på landslaget. Men selvfølgelig- en positiv greie hvis jeg fortsetter å være frisk og rask og blir god nok.
