Fra Stortorvet i Oslo i 1926. Fra høyre Stortorvet 8 med Kaffistova også kalt Torgstova, i andre etasje. Bygningen til venstre for nummer 8 er nummer 7 og helt til venstre ligger Karl Johans gate 15.
Kaffistova i Svolvær før 1919. Bildet er sendt som postkort 3. juni 1919.
Foto: Ukjent / Åsen Museum og Historielag
Kaffistova i Nordre gate 26 i Nidaros (Trondheim) ble etablert i 1906 av Bondeungdomslaget i Nidaros. Dette postkortet er udatert, og fotografen er også ukjent. Postkortet tilhører fotosamlingen til Byarkivet i Trondheim.
Kaffistova er et serveringssted som blant annet selger kaffe og middag. Begrepet oppsto på 1800-tallet som navn på en kafé/et serveringssted. Mange Kaffistover har vært i drift i privat regi.
Kaffistovene som var eid av lokal- og fylkeslag i Noregs Ungdomslag og Noregs Mållag har profilert seg med nynorsk skriftmål, alkoholfrie lokaler og tradisjonell norsk mat.
Historie
Den første kaffistova i regi av lokal- eller fylkeslag i Noregs Ungdomslag og Noregs Mållag åpnet i Kristiania høsten 1901, og i årene som fulgte ble «Kaffistova» etablert som serveringssted for landsungdom i alle de største norske byene. Kaffistova i Bergen ble etablert i 1903, Kaffistova i Trondheim i 1906. Kaffistova i Mosjøen ble etablert i Sjøgata i 1906 under navnet «Bondekaffistova». Kaffistova i Skien startet driften i juli 1915.[1]
Ved å tilby innflyttere og tilreisende et hjem i byen, hvor folk kunne kjenne seg trygge, ble kaffistovene en suksess som trakk til seg landsungdom og som ga inntekter til ungdomslag og mållag. For mange var det viktig at det fantes serveringssteder som ikke solgte alkohol. På det meste fantes det 130 kaffistover på 90 ulike steder i Norge. Bare i Oslo var det minst seks stover.
Kaffistova i 2020
I 2020 er det kaffistover i Gjøvik (nå i privat drift) og Oslo.[2] Kaffistovene samarbeidet lenge gjennom tjenesteorganisasjonen Norske kulturbygg (som tidligere het «Norske Lagsbruk», avviklet 2011); mange av dem var knyttet til hotell med navnet Bondeheimen. Det var for eksempel tilfellet med Hotell Bondeheimen i Oslo (Rosenkrantz' gate). Historisk sett har de aller fleste Kaffistovene vært eid av lokallag eller fylkeslag i Noregs Ungdomslag eller Noregs Mållag.
Bildegalleri
Kaffistova i Bergen
Foto: Paul Stang, 1910
Interiørbilde fra Kaffistova i Oslo ca. 1910; den gang lå spisestedet ved Stortorvet
^Haugen, Karin (28. oktober 2006). «Bønner i byen». Klassekampen. Besøkt 30. mars 2022. «Det er ikke lite nynorskbevegelsen har klart å bygge opp i løpet av hundre år med språkstrid. Mange av ressursene har målrørsla fått fra en annen nøkkelinstitusjon: Noregs Mållag og ungdomslagene i nynorskrørsla eide nemlig overnattingsstedene bondeheimene – og kaffistovene, kafeene som ble både kulturelt viktige og lukrative.»
Litteratur
Kjell Jacobsen: «Fra århundreskiftet til frigjøringsvåren», Vefsn bygdebok, bind III, (1977)
.jpg)
.jpg)
