Haider kom fra et tysknasjonalt preget hjem, og foreldrene var entusiastiske nasjonalsosialister. Faren kom fra arbeiderklassen, mens moren var datter av en rik lege. Haider studerte juss og statsvitenskap, og tok den juridiske doktorgraden i 1973. I studietiden var han aktiv i sangkoret Silvania Wien, og arbeidet senere som universitetsassistent ved Institut für Staats- und Verwaltungsrecht ved Universität Wien.
Den første offentlige oppmerksomhet fikk han da han deltok i en talekonkurranse i regi av det tysknasjonalt innstilte Turnerbund Innsbruck. Han vant med bidraget «Sind wir Österreicher Deutsche?» («Er vi østerrikere tyskere?»). Hans politiske karrière begynte da han ble leder av det østerrikske Frihetspartiets ungdomsorganisasjon i 1970. Han ble partiets leder i 1986. FPÖ fikk 27% av stemmene ved valget i 1999, og dannet året etter regjering sammen med det konservative Folkepartiet Österreichische Volkspartei (ÖVP) under kansler Wolfgang Schüssel. Han trakk seg som partiformann i februar 2000 til fordel for partifellen Susanne Riess-Passer, som var Østerrikes visekansler. Det er imidlertid blitt hevdet at han fortsatte å styre partiet bak kulissene. Riess-Passer trakk seg i 2002 til fordel for Karl-Heinz Grasser og Peter Westenthaler. Ved valgene samme år fikk partiet 10,16 %.
7. mars 2004 vant Haiders parti 42,5 % av stemmene i valget i Kärnten. 31. mars samme år ble Haider gjenvalgt som guvernør av FPÖs og ÖVPs representanter i delstatsparlamentet. Haider ble rik da han arvet et gods i Kärnten fra sin onkel. Han var Østerrikes rikeste politiker.
Ved en del anledninger uttrykte Haider støtte til enkelte av ideene fra den nasjonalsosialistiske tiden, som for eksempel at Østerrike ikke skulle være egen stat (august 1988) og sysselsettingspolitikken (juni 1991). I februar 1995 omtalte han konsentrasjonsleirene som «fangeleire».[8] Det vakte også oppsikt da han uttalte at deportasjonen av jødene under krigen ikke var verre enn fordrivingen av tyskere fra Sudetenland etter andre verdenskrig.[9] Videre gjorde han et poeng av å hedre Waffen-SS-veteraner som hadde «kjempet for sitt fedreland», eksempelvis på et møte for krigsveteraner i september 1995 hvor et videoklipp fra møtet viste Haider som (feilaktig) uttalte at Waffen SS var en del av Wehrmachts hær og av den grunn fortjente anerkjennelse.[8]
Familie
Haider var gift med Claudia Haider. De hadde to døtre:
Datteren Ulrike Quercia (f. 1977) er jurist og jobber ved et italiensk universitet. Hun er gift med den italienske statsviteren og regjeringsbyråkraten Paolo Quercia. Ekteparet Quercia er begge aktive ryttere. Paolo Quercia driver også med fekting.
Datteren Cornelia Haider-Mathis (f. 1980) er gift med Benjamin Mathis.
Død
Jörg Haider døde i en bilulykke i Lambichl i Kärnten der han selv var guvernør. Ifølge politiet kjørte han av veien, hvorpå bilen veltet og rullet rundt flere ganger. Han var alene i bilen og pådro seg alvorlige bryst- og hodeskader som han døde av under transport til sykehuset i Klagenfurt. Haider var på vei til feiringen av sin mors 90-årsdag da ulykken inntraff. I ettertid ble det kjent at han var kraftig beruset og hadde meget høy fart (142 km/t i 70-sone) da ulykken skjedde.[10][11]
Haider ble 58 år gammel. Han ble etterfulgt som guvernør av sin viseguvernør Gerhard Dörfler.
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som Jorg Haider, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jorg-Haider, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]