Glemp kom med flere antisemittiske kommentarer og han hadde gitt tillatelse til et etablering av et nonnekloster i Auschwitz i 1984.[7][8][9][10][11] I et møte med jødiske ledere i 1991 beklaget han uttalelsene i 1989. Protestene og intervensjon fra Johannes Paul II førte til at nonnene flyttet ut.[12][13] Glemp antydet at jødene burde beklaget jødiske kommunisters forfølgelse av polske patrioter etter andre verdenskrig. I en seremoni i 2001 ba Glemp om tilgivelse for prester som aksepterte antisemittisme.[14] Glemp selv avviste påstander om antisemittisme.[15]
Liv og virke
Bakgrunn
Józef Glemp var sønn av Kazimierz Glemp og Salomei z Kośmickich. Under den tyske okkupasjon av Polen under annen verdenskrig var han og hans yngre søsken tvangsarbeidere på en tyskdrevet bondegård. Hans skolegang og utdannelse var blitt avbrutt av krigen. Han studerte ved presteseminarene i Gniezno og Poznań før han reiste til Roma, der han studerte ved Gregoriana.
Prest
Glemp ble presteviet den 25. mai 1956 og tjenestegjorde under de to følgende år som menighetsprest i Poznań. I 1958 vendte han tilbake til Roma der han studerte videre og avla doktorgradseksamen.
Etter dette vendte han tilbake til Gniezno, der han ble leder for bispedømmets presteseminar. Senere underviste han i kirkerett ved Warszawas akademi for katolsk teologi.
Biskop, erkebiskop
Glemp ble utnevnt til biskop av Warmia i 1979. I 1981, etter kardinal Stefan Wyszyńskis bortgang, ble han utnevnt til erkebiskop av Gniezno, og ble med det samtidig primas for kirken i Polen. Erkebispedømmet Gniezno var den gang, under kommuniststyret, kombinert ved personalunion med erkebispedømmet Warszawa (slik at de to distinkte bispesetene ble ledet av samme erkebiskop).
Kardinal
Den 2. februar 1983 ble han utnevnt til kardinal av pave Johannes Paul II.
Ved en gjennomgripende nyordning av bispedømmestrukturen i Polen i 1992 fikk erkebispedømmet Gniezno en egen erkebiskop, og Glemp ble da formelt utnevnt til erkebiskop av Warszawa, som han hadde ledet fra før. Primastittelen ble ikke overført. Paven bestemte at Glemp skulle beholde den.
^Steiner, George (8. april 2001). «Observer review: Neighbors by Jan T Gross». The Observer (på engelsk). ISSN0029-7712. Besøkt 8. mars 2020. «The current primate of Poland, Cardinal Jozef Glemp, has made no secret whatever of his distaste for Jews. He enacted a policy of peculiar ugliness over the attempt to plant a forest of crosses at the very gates of Auschwitz.»
^«Polish Primate Accused of Anti-Semitic Remarks». Los Angeles Times (på engelsk). 29. august 1989. Besøkt 8. mars 2020. «Cardinal Jozef Glemp said Saturday that Jews demanding the convent’s removal should not speak to Poles “from the position of a nation raised above all others.” He said the Jews had violated Polish sovereignty and told them not to dictate terms that were impossible to meet.»
^«Sigmund Sternberg, interfaith campaigner, 1921-2016». Financial Times. 28. oktober 2016. «His most audacious role was in helping resolve a controversy that began in 1984 when a group of Carmelite nuns set up a convent next to the perimeter of the Auschwitz death camp. With Jewish groups objecting, it became a highly charged dispute. Sternberg recognised that to cut through the acrimony, he would have to negotiate with Cardinal Józef Glemp, Poland’s Catholic primate — which other Jewish leaders were loath to do after the cardinal made statements widely seen as anti-Semitic. The convent was eventually moved.»
^«WORLD IN BRIEF : POLAND : Cardinal Regrets Remark About Jews». Los Angeles Times (på engelsk). 21. september 1991. Besøkt 8. mars 2020. «“I regret sincerely that this unfortunate situation occurred and recommit myself . . . to combatting anti-Semitism at its very roots,” Glemp told the Jewish leaders in Washington. Glemp aroused an international furor in August, 1989, when he criticized Jewish demonstrators from New York who protested the presence of a Carmelite convent at the site of the Nazi death camp at Auschwitz.»
^«Polish Bishops Pray in Apology». www.washingtonpost.com. 27. mai 2001. Arkivert fra originalen 6. desember 2001. Besøkt 8. mars 2020. «Glemp also has publicly asked forgiveness for Polish priests who tolerate anti-Semitism….Schudrich also has bristled at suggestions by Glemp that Jews apologize for Jewish communists who persecuted Polish patriots after World War II.»
.jpg)
