Han nevnes tidligst i 1354-55, og allerede i 1358 fikk han et vanskelig oppdrag av sin far, idet han ble sendt til Nyborg for å forhandle med utsendinger av opprørske jyder. Han ble inndratt i de fleste regjeringshandlinger, og kalte seg Hertug av Lolland, Daners og Slavers sanne Arving. Han fulgte med sin far for å gjenerobre Skåne, hvor han i 1362 utenfor Helsingborg ble hardt såret i kampene mot hanseatene. Neste sommer døde han etter noen ukers sykdom.[3]
Mens faren ble gravlagt i Sorø klosterkirke, kom Christoffer til å få sin siste hvile i Roskilde domkirke, sammen med sin søster. Til gravmælet ble det et sted i Mellom-Europa bestilt et minne som forestiller en ung ridder i full rustning besatt med juveler og omkranset av Danmarks, Hallands og Lollands våpen. Christoffer selv er trolig begravet under kirkegulvet - gravmælet ble først oppstillet i 1878.[4][5]
.JPG)
