Julen Kerman Madariaga Agirre (født 11. oktober 1932 i Bilbao, Bizkaia i Spania, død 6. april 2021) var en baskisk advokat og politiker. Han var en av grunnleggerne av den væpnede baskiske separatistbevegelsen ETA.
Liv og virke
Fra 1952 var Madariaga en del av et lite miljø av baskiske intellektuelle som møttes i hemmelighet og diskuterte politikk. De unge baskerne var desillusjonert over det de så på som handlingslammelse i Det baskiske nasjonalistpartiet. I 1953 var Madariaga delaktig i stiftelsen av Ekin, forløperen til ETA, sammen med blant andre Txillardegi, Eneko Irigarai og José María Benito del Valle.[4][5][6] I ETAs første år var han leder av bevegelsens politiske front.
I ETA-ledelsen
Da politiet rullet opp ETA for første gang i 1961, ble mesteparten av ledelsen arrestert. Mens han var i politiets varetekt ble Madariaga torturert av politimannen Melitón Manzanas. Det vakte derfor en viss oppsikt da Manzanas, en kjent torturist fra Franco-tiden, i 2001 ble den første mottakeren av utmerkelsen Medalla de Oro al Mérito Civil.[7]
Etter et kort opphold i fengsel flyktet Madariaga sammen med den øvrige ETA-ledelsen over grensen til fransk Baskerland. I oktober 1964 ble gruppen utvist fra Frankrike, etter at myndighetene fant våpen og falske papirer i et kontor de disponerte. Gruppen fortsatte sitt eksil i Belgia. Avstanden til Baskerland gjorde imidlertid at Ekin-gruppen gradvis mistet den politiske kontrollen over organisasjonen.[8]
På begynnelsen av 1970-tallet trakk han seg fra ledelsen av ETA, men fortsatte som medlem. Innen ETA tilhørte Madariaga retningen som sverget til såkalt tredjeverdenisme eller revolusjonær nasjonalisme, inspirert av blant andre den kinesiske revolusjonslederen Mao Tse-tung og den algeriske legen og marxisten Franz Fanon.
Oppgjør med væpnet kamp
Etter nok en gang å ha flyktet til fransk Baskerland, fikk Madariaga fransk statsborgerskap i 1986. I 1989 ble han arrestert og dømt til fire års fengsel for samarbeid med ETA. Etter at han ble løslatt i 1991 vendte han tilbake til sitt opprinnelige yrke som advokat i Bilbao.
Fra 1988 oppfordret Madariaga til en sivil og ikke-voldelig løsning på konflikten i Baskerland. I 1995 meldte Madariaga seg ut av Herri Batasuna etter at ETA tok livet av Partido Popular-politikeren Gregorio Ordóñez.[9] Senere ble han medlem av, og stilte til valg for, det pasifistiske baskiske nasjonalistpartiet Aralar.[10][11]
I juni 2006 ble han arrestert og siktet for utpressing av forretningsfolk på vegne av ETA. Siktelsen ble droppet kort tid senere.
I kulturen
Madariaga har medvirket i en rekke dokumentarfilmer om ETAs funksjon i spansk historie, deriblant Polifonia basca (2017), Los que quisieron mater a Franco (2006) og den prisbelønte La pelota vasca. La piel contra la piedra (2003).[12]
^Robert P. Clark (1984). The Basque Insurgents (på engelsk). Wisconsin: University of Wisconsin Press. s. 25. ISBN0-299-09654-8.
^Whitfield, Teresa (2014). Endgame for ETA : Elusive Peace in the Basque Country (på engelsk). London: Hurst & Company. s. 40-41. ISBN978-1-84904-346-5.
^Daniele Conversi (2000). The Basques, the Catalans and Spain (på engelsk). Reno og Las Vegas: University of Nevada Press. s. 88. ISBN0-87417-362-0.
^Knoop, Rachline Vibeke (25. september 2006). «Trusler fra ETA - Fredsforhandlingene i stå - Veteran ber om kompromiss». Aftenposten.Bruk av |besøksdato= krever at |url= også er angitt. (hjelp)
^Selmer, Erik R. (25. mars 2004). «ETA-grunnlegger til Dagsavisen: Våpenhvile om kort tid». Dagsavisen.Bruk av |besøksdato= krever at |url= også er angitt. (hjelp)
