Páez kom fra en fattig familie og hadde en hard oppvekst.[trenger referanse] I 1810 ble han med i en kavaleriskvadron på den republikanske siden i kampen for venezuelansk uavhengighet mot de spanske kolonimyndighetene. Fra 1813 ledet han sin egen enhet bestående av llaneros, og soldatene hans vant alle de seks større slagene han kommanderte. Páez ledet kampen på slettene i det sørlige Venezuela mens Simón Bolívar ledet kampen øst i landet. I 1818 møttes de for å samordne sin kamp for uavhengighet, og i 1821 deltok Páez i det avgjørende slaget ved Carabobo. For sine bedrifter under frigjøringskrigen ble Páez kjent som El Centauro de los Llanos ("kentauren fra slettene"), El León de Payara ("løven fra Payara") og El Taita.[trenger referanse]
Etter Bolívars død i 1830 og Gran Colombias sammenbrudd i 1831, ble Páez den første presidenten for et uavhengig Venezuela. Senere tjente han to perioder til som republikkens president, fra 1839 til 1843 og fra 1861 til 1863. Han har blitt regnet som et førsteklasses eksempel på en søramerikanskcaudillo på 1800-talletet.[trenger referanse]
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som Jose Antonio Paez, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jose-Antonio-Paez, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 46102[Hentet fra Wikidata]
^Spansk biografisk leksikon, Spanish Biographical Dictionary ID 13795/jose-antonio-paez, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
.svg)
.svg)
