José Antonio Lezcano y Ortega (født 10. april 1865 i Granada i Nicaragua; død 6. januar 1952 i Managua) var den første erkebiskopen av erkebispedømmet Managua fra 1913 til 1952, og parlamentspresident fra 1915 til 1916.
Liv og virke
Bakgrunn
José Antonio Lezcano y Ortega begynte på San José presteseminar i Costa Rica i 1883 etter råd fra onkelen, kanniken og erkepresten José Antonio Lezcano Morales.
Prest
Den 15. april 1888 ble han ordinert til prest. Han var rektor ved presteseminaret i León i 25 år.
Lezcano var også politisk aktiv. Han ble utvist fra Nicaragua under José Santos Zelayas regjeringstid.[2]
Med USAs militære intervensjon i Nicaragua fra 1909 til 1925 kom Partido Conservador de Nicaragua til makten. I 1912 ble Lezcano y Ortega valgt som delegat til den konstituerende forsamling; han var parlamentspresident fra 1915 og 1916.
Erkebiskop av Managua
Den 2. desember 1913 opprettet pave Pius X erkebispedømmet Managua, idet han oppdelte det tidligere bispedømme Nicaragua i flere kirkelige jurisdiksjoner.[3] Lezcano y Ortega ble ordinert til biskop i det som ble katedralen i Managua den 3. mai 1914, av biskop Simeón Pereira y Castellón, den første biskopen av León og den siste av Nicaragua, og av José Cándido Piñol y Batres, den første biskopen av Granada.
Han døde på helligtrekongers dag i 1952 og ble gravlagt i krypten under hovedalteret til katedralen.
Under jordskjelvet 23. desember 1972 kollapset katedralen oppå graven. Han ble gravd opp i 1982 og gravlagt i Santa Anas kirke i vestlige Managua.
^Ut av bisp4dømmet Nivaragua opprettet paven en metropolitanprovins under erkebispet Managua, og dessuten bestående av bispedømmene León og Granada. Dessuten opprettet han i øst det apostoliske vikariat Bluefields som dekket hele Miskitokystens områder. Jfr. Bullen Quan Juxta Apostólicum effatum av 2. desember 1913.