Joseph Klausner

Joseph Klausner
FødtJosef Gedalja Klausner
14. aug. 1874[1][2]Rediger på Wikidata
Valkininkai
Død27. okt. 1958[3][1][2]Rediger på Wikidata (84 år)
Jerusalem
BeskjeftigelseHistoriker, pedagog, skribent, universitetslærer, avisredaktør, filosof, litteraturteoretiker, litteraturhistoriker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Heidelberg
NasjonalitetIsrael
Det russiske keiserdømmet
Palestinamandatet
GravlagtHar HaMenuchot
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences (1947–)
UtmerkelserBialik-prisen (1949)
Israel-prisen (1958)[4]
Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem (1954)[5]
Honorary citizen of Jerusalem

Joseph Klausner, 1910

Joseph Gedaliah Klausner ([וסף גדליה כלוזנר; født 20. august 1874 i Olkeniko i guvernementet Vilna i keiserdømmet Russland, død 27. oktober 1958 i Jerusalem i Israel), var en litauiskfødt israelsk historiker og professor i hebraisk litteratur. Han var sjefredaktør for Encyclopaedia Hebraica. Han var presidentkandidat i det første israelske presidentvalget i 1949, og tapte mot Chaim Weizmann. Klausner var grandonkelen til den israelske forfatteren Amos Oz.

Liv og virke

Bakgrunn

Joseph Klausner vokste opp i en liten landsby sørvest for Vilna (Vilnius). Hans familie forlot i benynnelsen av på 1900-årene Litauen, og slo seg ned i Odessa ved Svartehavet. Der ble han var aktiv i byens vitenskapelige, litterære og sionistiske kretser. Han var en engasjert sionist som kjente Theodor Herzl, personlig og deltok i 1897 på den første sionistkongress i Basel.[6]

Til Palestina

I 1912 besøkte Klausner Palestina for første gang, og slo seg ned der i 1919. I 1925 ble han professor i hebraisk litteratur ved Det hebraiske universitet i Jerusalem. Han spesialiserte seg i den andre tempelperiodes historie. Selv om han ikke var en ortodoks jøde, overholdt han sabbaten og kostholdslovene. Han hadde brede kunnskaper om Talmud og midrasjisk litteratur.

Joseph Klausner var med i kretsen av russiske sionistiske politiske aktivister fra Odessa, som inkluderte Ze'ev Jabotinsky og Menachem Ussishkin. Selv om han ikke var en 'partimann', støttet han revisjonistisk sionisme. Han skrev blant annet om haskalá i Ha-Meassef, det første sekulære tidsskrift på hebraisk som utkom siden 1783 i Königsberg. Hans privatbibliotek omfattet 25.000 bind. [7]

I juli 1929 etablerte Klausner Pro-Wailing Wall Committee for å forsvare jødiske rettigheter og løse problemer med tilgang og ordninger for tilbedelse ved Vestmuren (Klagemuren).[8] Hans hus i Talpiot-området i Jerusalem ble ødelagt i Palestina-opptøyene i 1929.[9]

Til tross for sin sionistiske ideologi hadde Klausner mange uoverensstemmelser med Chaim Weizmann. De to var kandidater i presidentvalget i 1949; Weizmann ble erklært Israels første president.

Klausner tok sin doktorgrad i Tyskland. En av hans mest innflytelsesrike bøker handlet om Jesus. Boken Jesus fra Nasaret, og dens oppfølger, Fra Jesus til Paulus, gav ham berømmelse. I den beskrev Klausner hvordan Jesus best ble forstått som en jøde og israelitt som prøvde å reformere religionen, og som døde som en troende jøde. Dette standpunktet ble han skarpt angrepet for, fra enkelte fra kristelig side såvel som fra jødisk side. Herbert Danby, en anglikansk prest, oversatte verket fra hebraisk til engelsk slik at engelske lærde kunne benytte seg av informasjonen. En rekke geistlige, opprørt over at Danby for å ha oversatt boken, krevde at han ble tilbakekalt fra Jerusalem.[10] Senere i karrieren fikk han en lærestol i jødisk historie.

Amos Oz beskrev inngående sin barndoms besøk i Klausners hus i Talpiot og hans inntrykk av Klausners utdannelse i memoarene A Tale of Love and Darkness.[11]

Han døde 84 år gammel 27. oktober 1958 i Jerusalem.

Verker

Litteratur

  • Simcha Kling: Joseph Klausner. Londra, Yoseloff, 1970;
  • Philip Mattar: The Mufti of Jerusalem: Al-Hajj Amin Al-Husayni and the Palestinian National Movement. New York, Columbia University Press, 1988;
  • Colin Shindler: The Triumph of Military Zionism: Nationalism and the Origins of the Israeli Right. London, I.B. Tauris, 2006;
  • Amos Oz: Una storia di amore e di tenebra. Milano, Feltrinelli, 2002;
  • William Baird: History of New Testament Research, vol.2. Minneapolis, Fortress Press, 2003;
  • Mario Masini: Maria di Nazaret nel conflitto delle interpretazioni. Padova, Messaggero, 2005;
  • Dan Jaffé: Il Talmud e le origini ebraiche del cristianesimo. Milano, Jaca Book, 2008;
  • Vincenzo Pinto: In nome della patria. Ebrei e cultura di destra nel Novecento. Firenze, Le Lettere, 2015.

Referanser

  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6ng5905, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 14517544g, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Joseph Gedaliah Klausner, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id klausner-joseph-gedaliah, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Israel-prisen, cms.education.gov.il, besøkt 21. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www3.huji.ac.il, besøkt 6. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Triumph of Military Zionism: Nationalism and the Origins of the Israeli Right, Colin Shindler
  7. ^ Amos Oz: Eine Geschichte von Liebe und Finsternis. Suhrkamp, Frankfurt am Main 2006, ISBN 3-518-45788-8, s. 84.
  8. ^ Shindler, Colin, The Triumph of Military Zionism: Nationalism and the Origins of the Israeli Right, pp. 96–97, (2006), I B Tauris & Co Ltd., ISBN 978-1-84511-030-7
  9. ^ Philip Mattar: The Mufti of Jerusalem: Al-Hajj Amin Al-Husayni and the Palestinian National Movement. Columbia University Press. ISBN 0-231-06463-2, (1988), s. 48.
  10. ^ Amos Oz, 2003, A Tale of Love and Darkness, s. 60.
  11. ^ Amos Oz, 2003, A Tale of Love and Darkness, s. 38-67.