Elsner kom fra en tysk schlesisk familie, i et sterkt tyskpreget område der polsk kultur stod svakt.[trenger referanse] Han fikk en tysk, og egentlig noe anti-polsk, oppdragelse.[trenger referanse] Polsk lærte han seg ikke før han var 20 år gammel.
Hans far Franz Xaver Elsner var snekker og drev også med reparasjon av musikkinstrumenter; dessuten sang han og spilte harpe. Moren, Anna Barbara, født Matzke, stammet fra Glatz og var datter av en høyt skattet lutt- og fiolinbygger, Joseph Matzke, som hadde vidtrekkende kontakter i musikkens og kunstens verden.[trenger referanse]
Musikk
Elsners musikalske utdannelse begynte i Grottkau, der han sang i et kirkekor. Allerede som barn gjorde han sine første forsøk på komposisjon.[trenger referanse] Som tolvåring fortsatte utdannelsen i Breslau, først ved dominikanernesklosterskole og så ved jesuittenes St.-Matthias-gymnasium. Der fikk han blant annet undervisning i fiolin, sang og generalbass. Han sang også i byens operakor og spilte i teaterorkesteret. Parallelt utviklet han sine kompositoriske ferdigheter. Oppførelsen av den (nå tapte) motetten Ave Maria ble godt mottatt.[trenger referanse]
Han fikk i 1788 stipend til studier ved Universität Breslau (Leopoldinum). Først studerte han teologi, deretter medisin. Så begav han seg til Wien for å fortsette med medisinen, men oppgav raskt dette prosjektet.
Etter å ha fullført sine studier og ha arbeidet som fiolinist i Brünn ble han i 1792 annenkapellmester ved den tyske Opera[10] i Lemberg, som hørte under Østerrike-Ungarn. I Lemberg giftet han seg med Klara Abt i 1796, men hun døde året etter. I 1799 dro han til Nye-Østpreussen sammen med den polske skuespilleren Wojciech Bogusławski. I Nye-Østpreussen ble Elsner sjefdirigent ved først Det tyske teater, siden det polske nasjonalteater i Warszawa.[11]
Elsner foretok reiser til Paris, Dresden, Warszawa og Posen (Poznań), hvor han møtte E.T.A. Hoffmann. De grunnla i 1805 arrangementet Musikressource, som skulle samle tyskere og polakker om musikalske aktiviteter.
I 1802 giftet Elsner seg med Karolina Drozdowska.
På grunn av klager over at Elsner favorisert tyskere, trakk han seg tilbake fra teaterarbeidet.
I Warszawa ble Elsner gradvis mer polsksvennlig[trenger referanse] og begynte å bruke den polske form av sitt navn: Józef Antoni Franciszek. Han fortsatte imidlertid å omtale seg selv som schlesier.[trenger referanse]
Elsner var en produktiv komponist. Han var en av de første komponistene i Polen som tok i bruk folkemusikalske elementer og den aller første som brukte polsk språk i operaer.[trenger referanse] Elsners orkester- og kammermusikk ble oppført til begeistret omtale i Wien og andre europeiske musikksentra.[trenger referanse]
Sin musikkhistoriske betydning har Elsner som lærer for Frédéric Chopin.[trenger referanse] Han var også lærer og forbilde for den polske komponisten Stanisław Moniuszko som skrev den polske nasjonaloperaen Halka. Moniuszko betegnet Elsner som «grunnlegger av den nasjonale musikk».[trenger referanse]
Martina Homma: Nationale Musik und nationale Musikwissenschaft. Der Fall Joseph Elsner. I Deutsch-polnische Ansichten zur Literatur und Kultur. Wiesbaden 1995, s. 104–116.
J. Herrmann: Józef Elsner und die polnische Musik. München 1969.
Paul Preis: Musik- und Theaterleben von Stadt und Kreis Glatz. 1. del, s. 18–19.