Joseph Brunini var sjette barn til John og Blanche (née Stein) Brunini.[1] John Brunini var sønn av italienske immigranter og var advokat, og grunnla advokatfirmaet Brunini, Grantham, Grower & Hewes; Blanche Brunini var jødisk.[2]
Etter at han kom tilbake til USA, fullførte Brunini sine doktorgradsstudier ved Catholic University of America og oppnådde senere doktorgrad i kanonisk rett i 1937.[1] Deretter returnerte han til Mississippi og ble utnevnt til kurat ved St. Mary's Cathedral i Natchez , hvor han ble rektor i 1943.[1] Han var bispedømmets kansellist (1941-1951) og generalvikar (1951-1957) i bispedømmet.[1] Han ble sogneprest ved St. Peter's Cathedral i Jackson i 1949.[3]
Hjelpebiskop av Natchez-Jackson
Den 28. november 1956 ble Brunini utnevnt til hjelpebiskop av det som da var bispedømmet Natchez-Jackson, og til titulærbiskop av Axomis av pave Pius XII. Han ble bispeviet den 29. januar 1957 av biskop Richard Gerow; medjonsekrerende var biskopene Charles Greco og John Morkovsky. I tillegg til sine biskoppelige oppgaver fortsatte han å tjene som generalvikar og sogneprest ved St. Peter's-katedralen.[3]
Biskop av Natchez-Jackson (så Jackson)
Etter at biskop Gerow trakk seg tilbake, ble Brunini utnevnt til biskop av Natchez-Jackson av pave Paul VI den 2. desember 1967. Han var den første hjemfødte mississippianer i den vervet.[3] Han var en frittalende talsmann for borgerrettighetsbevegelsen; han erklærte en gang: «Vi som religiøse ledere kan ikke klandre politikerne hvis vi ikke gjør vår egen jobb først.»[2] Han var med på å grunnlegge og lede som den første president Mississippi Religious Leadership Conference.[3]
Natchez-Jackson bispedømme ble endret til bispedømmet Jackson den 1. mars 1977, med Brunini som biskop.
Etter seksten år som biskop av Jackson, trakk biskop Brunini seg tilbake den 24. januar 1984.
Biskop Joseph Brunini døde mens han deltok på en konferanse i Convent i Louisiana den 7. januar 1996, 86 år gammel.[3]brunini
