Kompalla ble født i Katowice inn i en etnisk tysk familie (Volksdeutsche). Hans far hadde meldt seg frivillig til tjeneste i Wehrmacht under andre verdenskrig og ble dømt til seks års fengsel etter krigen for sin motstand mot Polens kommunistiske myndigheter. Dette forhindret Kompalla i å reise utenlands frem til familien fikk tillatelse til å emigrere til Vest-Tyskland i 1958.[1]
Spillerkarriere
Kompalla begynte sin spillerkarriere som back for Gwardia Katowice i 1951. Han vant tre polske juniormesterskaper for klubben før han skiftet til seniorlaget Górnik Katowice i 1956. Han vant det polske mesterskapet i 1957/58-sesongen. På grunn av farens dissidentstatus ble Kompalla vurdert av det polske ishockeyforbundet til å være en risiko for å hoppe av til Vesten og fikk derfor ikke lov til å reise utenlands med klubben.[2]
Kompalla deltok på sitt første dommerkurs i 1969 og fikk sin dommerdebut i kampen mellom EC Bad Tölz og Kölner EK i september 1969.[3] Han fikk sin VM-debut ved A-VM 1972, og dømte begge kampene mellom gull- og sølvmedaljørene fra Tsjekkoslovakia og Sovjetunionen.
Høydepunktet i karrieren var da han ble utvalgt til å dømme i Summit Series mellom Canada og Sovjetunionen, der canadierne spilte for første gang med sine beste proffspillere fra National Hockey League (NHL).[4] Sammen med sin dommerkollega Franz Baader fikk han mye kritikk fra canadisk hold i løpet av og i etterkant av turneringen for angivelig å dømme til fordel for russerne. I Canada er han best kjent for en episode i kamp 8 hvor han ga Canadas J. P. Parisé en utvisning, hvoretter Parisé svarte med å svinge køllen mot Kompalla på en truende måte. Kompalla idømte Parisé matchstraff for episoden.[4][5][6]
Kompallas datter Nicole gjorde også karriere som ishockeydommer på 1980- og 1990-tallet og var dermed den eneste kvinnelige dommeren i profesjonell topphockey på den tiden.
