Royal Society (1961–) (Fellow of the Royal Society)[6] International Academy of Quantum Molecular Science American Academy of Arts and Sciences (1971–)[5] Australian Academy of Science (1993–)[5] National Academy of Sciences (1977–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Han fikk sin ph.d. i matematikk ved Cambridge i England i 1951. I 1964 ble han professor i kjemisk fysikk ved Carnegie-Mellon University, Pittsburgh, USA og videre professor i kjemi ved Northwestern University i USA i 1986, der han arbeidet fram til sin død.
Kjemikerne har lenge søkt etter metoder for å kunne forstå hvordan bindingen mellom atomene i molekyler fungerer. Kvantemekanikkens framvekst innen fysikken, åpnet nye muligheter, men bruken innen kjemien var ikke like vellykkede, fordi matematikken ble for komplisert for så store systemer som molekyler. Da datamaskiner begynte å benyttes for beregninger på 60- og 70-tallet skjøt utviklingen av kvantekjemien fart igjen.
Pople ble belønnet for å ha utviklet beregningsmetoder, som gjør det mulig å teoretisk studere molekyler, deres egenskaper og hvordan de samvirker i kjemiske reaksjoner. Disse metoder utgår fra kvantemekanikkens grunnleggende lover. Pople gjorde sine beregningsmetoder lett tilgjengelig for forskerne gjennom å konstruere et dataprogram, GAUSSIAN. Dets første versjon ble publisert i 1970. Programmet har siden blitt videreutviklet og benyttes i dag av tusentalls kjemikere ved universitet og industri rundt om i verden.
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som Sir John A. Pople, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/John-Pople, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abMunzinger Personen, Munzinger IBA 00000022805, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abBrockhaus Enzyklopädie, oppført som John A. Pople, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id pople-john-a, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abSocial Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w63f5zwc, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]