Ordenen for offentlig utdanning Royal Victorian Orders medalje (1901) Stjerne på Hollywood Walk of Fame (1990) (forekomst av: posthumous recognition)[12] Hall of Fame for Great Americans[13]
John Philip Sousa, sønn av spansk-portugisiske John Antonio Sousa og bayerske Maria Elisabeth Trinkhaus, var den tredje i rekken av en søskenflokk på ti. Faren var trombonist i The U.S. Marine Band og John Philip vokste med det opp i en verden fylt av korpsmusikk.[14] Seks år gammel begynte han å lære å synge og spille en rekke strenge- og messinginstrumenter. Etter å ha forsøkt å rømme avgårde med et sirkusorkester, fikk han som trettenåring lov til å spille med faren i U.S. Marine Band.
Musiker
Sousa forlot militærkorpset i 1875, han tok da til å turnere en tid som fiolinist og kom etterhvert til å dirigere ymse teaterorkestre. Ett av dem var Gilbert & Sullivan's H.M.S. Pinafore på Broadway; noe som ledet til et møte med Jane van Middlesworth Bellis, som han 30. desember1879 giftet seg med.
I september 1880 returnerte imidlertid Sousa til Washington for å dirigere U.S. Marine Band («The President's Own»), noe han gjorde fram til han dannet sitt eget profesjonelle orkester, The Sousa Band, i 1892. Sousas orkester, med fremragende musikere som Herbert Clarke, Del Staigers og Arthur Pryor, ble meget populært. The Sousa Band kom til å turnere over store deler av verden, deriblant i Canada, Storbritannia, Kanariøyene, Sør-Afrika, Australia, New Zealand, Fiji og Hawaii.
Sousa døde 77 år gammel, etter en musikkprøve med The Ringgold Band i Reading i Pennsylvania.
Sousa-marsjen, også kalt The Washington Post, spilt av U.S. Marine Band.
Musikk
Sousa skrev over 100 marsjer i løpet av sin karriere, men han skrev også en masse annen musikk[15] – deriblant operaer/operetter, overtyrer, suiter og konsertstykker, korverk, solostykker, transkripsjoner og arrangement.
Utvalgte verker
Totalt står Sousa oppført med 595 forskjellige komposisjoner, her følger et lite utvalg av de mest populære:
