John Gundersen Neergaard (1795–1883) var en norsk gårdbruker, politiker og lensmann. Mellom 1827 og 1854 satt han flere omganger på Stortinget. Neergaard arbeidet for å gi bøndene mer politisk innflytelse i den nasjonale politikken. I 1830 gav han ut agitasjonsboka En Odelsmanns Tanker om Norges nærværende Forfatning, kjent som «Ola-boka». Han var sentral i arbeidet med innføringa av kommunalt selvstyre i Norge.
Liv og virke
Neergaard ble født i Rindal. I barndommen var han gjeter og var siden plaget med gikt. Det gjorde ham interessert i medisin og på egen hånd skaffet han seg ved lesing kunnskap om emnet. Seinere kunne han gi helseråd til syke folk og kom således i konflikt med loven om kvakksalveri. Han skaffet seg også kunnskap om lovverket, og ble på den måten en talsmann for bøndene overfor embetsmakten.
Han ble gift med enke Kirsten Iversdotter Dønnem i Øre herred på Nordmøre. Han var lensmann i Øre og bonde på Dønnem. Neergaard var ordfører i Øre. Han var stortingsmann i flere år mellom 1827 og 1854. Neergaard var en radikal opposisjonspolitiker mot embetsmennene. Han reiste rundt og agiterte for at bønder skulle bli valgt inn på Stortinget. Bondestortinget i 1833 var i stor grad hans fortjeneste.
