Tympanum med fremstilling av Dommens dag, i kirken St. Stephan i Gorze
Johannes fant ikke noe kloster der disiplinen var streng nok,[trenger referanse] og fant en meningsfelle i Einold av Toul (eller Eginold) som tidligere hadde vært erkedegn av Toul. I 933 fikk Johannes og Einold i oppdrag av biskop Adalbero av Metz (929–962) å bygge opp igjen klosteret i Gorze og reformere det. Einold ble abbed og Johannes ble hans første assistent. Antallet munker begynte å vokse igjen og reformene spredte seg til andre klostre. I 950 ba pave Agapitus II munkene i Gorze om å gjenopprette disiplinen knyttet til Den Hellige Stol i Roma (Gorze-reformen).
Oppdrag i Andalucía
I 953 sendte keiser Otto I ham som sendemann til kalifen av Córdoba, Abd ar-Rahman III. Han skulle være der i tre år.[1] Johannes reiste via Langres, Dijon, Lyon, Avignon, Barcelona, Tortosa og Zaragoza. Målet for utsendelsen var å få slutt på angrep som andalusiske eventyrere fra Fraxinet og arabiske sjørøvere holdt på med. Johannes kom frem til Córdoba i 953 eller 954 med sitt følge og overrakte kalifen et brev fra keiser Otto og verdifulle gaver. Kalifens ambassadør, Hasdai ibn Shaprut, var den som møtte utsendingen. Kalifen hadde selv gitt Hasdai oppdraget å stå for forhandlingene, idet han fryktet at den tyske herskers skriv kunne inneholde nedsettende ord om islam (ifølge en annen versjon satt Johannes derfor en tid i fengsel). Hasdai kom til den konklusjon at det ikke lot seg gjøre å overbringe skrivet til kalifen i dets opprinnelige form, og overbeviste utsendingene om at de måtte be om et nytt brev fra keiseren, uten anstøtgivende formuleringer. Johannes rapporterte senere at han «aldri hadde truffet et menneske med en slik forstand som jøden Hasdeu».[2]
Johannes fikk bo i Córdoba, i et palass nær kalifens palass. Han trådte i kontakt med de lokale mozaraberne og møtte biskopen av Elvira, Recemundus, som var vel fortrolig med islamske lærer. Da han returnerte til Lothringen tok han med seg mange skrifter fra Andalucia til Lothringen, for å kunne skape et lærdomssentrum der for spredning av islamsk filosofi og vitenskap i Europa.[3]
Senere år
Da Einold døde, formodentlig i 967, ble Johannes abbed i Gorze. Han døde i 974. Jean, abbeden av St. Arnulf bei Metz, skrev en bok om Johannes av Gorzes liv. Han ble saligkåret, og hans minnedag er den 27. februar.
Annet
Det fortelles at Johannes hadde en eksepsjonell (fotografisk) hukommelse, og at han utviklet et bokholdningssystem og likeledes en bestemt filosofi for kapitalinvestering.[4] Det ble hevdet at lyden fra leppene hans når han leste i Salmenes bok minnet om lyden av en bies summing.[5]
Referanser
^"Schaff, Philip. "John of Gorze", The New Schaff-Herzog Encyclopedia of Religious Knowledge, Vol.VI, Funk and Wagnalls, Ann Arnor, Michigan, (1953)".
^Johannes av St. Arnulf: Vita Johannes Gorziensis, i: MGH SS 4, 337, 377, her s. 371.
Werner Goez: Abt Johannes von Gorze. I: Lebensbilder aus dem Mittelalter. Die Zeit der Ottonen, Salier und Staufer. Primus, Darmstadt 2010, ISBN 978-3-89678-701-9, Seite 53–65.
som oversetter og utgiver: Peter Christian Jacobsen: Geschichte vom Leben des Johannes, Abt des Klosters Gorze, de/la. Reihe „Monumenta Germaniae Historica“. Harrassowitz, Wiesbaden 2016, ISBN 978-3-447-10559-0.[1]
Michel Parisse: Le nécrologe de Gorze. Contribution à l’histoire monastique (1971)
Michel Parisse og Otto Gerhard Oexle: L’abbaye de Gorze au Xe siècle. Presses Universitaires de Nancy, Nancy 1993, ISBN 2-86480-681-9.
Michel Parisse: La Vie de Jean, abbé de Gorze (1999)
