Johannes Orfanotropos sender Konstantin Dalassenos i eksil, illustrasjon fra John Skylitzes (Skyllitzes Matritensis, Biblioteca Nacional de España), 14. århundre
Johannes Orfanotrofos (Johannes Praepositos, Johannes evnukken[1]) var «parakoimomenos», tilsvarende våre dagers regjeringssjef, i Østromerriket under keiser Romanos III som regjerte fra 1028 til 1034. Han var født i Paflagonia ved svartehavskysten og familien var sagt å ha vært engasjert i litt tvilsom virksomhet, muligens pengeveksling eller (ifølge den samtidige historikeren Georgios Kedrenos) falskneri. Johannes var eldst av fem brødre. To av hans brødre, Konstantin og Georgios, var også evnukker, mens de andre to, Niketas og Mikael, var «skjeggete menn», det vil si ikke evnukker. Broren Mikael ble senere keiser under navnet Mikael IV Paflagoneren etter at Johannes, som betrodd minister, hadde introdusert ham for keiserinne Zoë Porfyrogenita. Ifølge historikeren Mikael Psellos ble Mikael keiserinnens elsker og sammen planla de og gjennomførte drapet på keiser Romanos III i 1034. Mikael giftet seg med Zoë og ble keiser samme dag som Romanos døde.
Biografi og karriere
Johannes dukker først opp i historien som «protonotarius», en betrodd administrativ medarbeider, hos keiser Basileios II (styrte 976-1025). Etter at Romanos III kom til makten utnevnte han Johannes til «praepositus sacri cubiculi», nærmest en hushovmester i keiserpalasset. Det var normalt at evnukker innehadde denne posisjonen.
Da broren Mikael IV ble keiser kunne Johannes sørge for gode posisjoner for sin familie. Kronikøren Johannes Skylitzes skriver at «med Johannes’ hjelp ble fikk brødrene en posisjon i keiserens tjeneste.»[2] Johannes sørget for å utnevne sin søster Marias mann Stefanius til admiral, hans bror Niketas ble hertug i Antiokia i dagens Syria. Da han døde ble han etterfulgt av broren Konstantin. Broren Georgios ble «protovestarios» (en høy administrativ stilling i finanssektoren) og etterfulgte der Symeon som angivelig trakk seg i protest mot Johannes’ egenrådighet. Antonios «den tykke», også et familiemedlem, ble biskop i Nikomedia (nå İzmit i Tyrkia). Selv om Johannes hadde den i og for seg nokså beskjedne tittelen «orphanotrophos» handlet han mer som en statsminister. I 1037 forsøkte han å få seg selv utnevnt til patriark i Konstantinopel ved å prøve å få fjernet patriark Alexios Studites.
Svogeren, admiral Stefanius fikk ansvar for flåten som skulle frakte den bysantinske hæren under ledelse av general Georgios Maniakes for å gjenerobre den tidligere bysantinske provinsen Sicilia i 1038. Hæren var blant annet støttet av normannere og keiserens egen væringgarde (som på daværende tid var ledet av Harald Hardråde, senere konge i Norge[3]). Maniakes’ felttog ble mislykket etter massiv desertering i hæren, og Johannes tilbakekalte general Maniakes og fengslet ham.
Keiser Mikael IV hadde epilepsi og da tilstanden forverret seg økte makten hos Johannes. Han overtalte keiserinnen til å adoptere sin nevø, Stefanios’ sønn Mikael V Kalafates for å sikre arvefølgen innenfor paflagonerne. Mikael IV døde den 10. desember 1041 under mistenkelige omstendigheter. Han ble etterfulgt av Mikael V. Johannes utnevnte også sin nevø Konstantin til keiserens protesjé.
I 1041 kom Johannes i unåde hos keiser Mikael V som sendte ham til Monobataes-klosteret. Keiseren fikk alle Johannes’ (mannlige) slektninger kastrert. Johannes selv og hans bror Konstantin ble blindet i 1043 på ordre fra patriarken i Konstantinopel, Mikael Kerularius. Johannes døde på Lésvos 13. mai 1043.
Johannes er i ettertid beskrevet som en kraftfull politiker som klarte å fremme sin egen families interesser under flere keisere. Særlig hos den samtidige historikeren Mikael Psellos framstår han som en fascinerende og kompleks personlighet.
Referanser
^Orphanotrophos betyr egentlig barnehjemsbestyrer, men var innenfor det bysantinske hierarkiet en prestisjefylt administrativ tittel.
^ Johannes Skylitzes, A Synopsis of Byzantine History 811-1057, ovs. av John Wortley, Cambridge University Press, 2010
^John Julius Norwich, Bysants’ historie, Pax Forlag A/S, 1997, s. 243
Litteratur
Primærkilder
Michael Psellos, Bysantinska porträtt, ovs. av Sture Linnèr, Forum, 1984. ISBN 91-37-08581-6
John (Johannes) Skylitzes, A Synopsis of Byzantine History 811-1057, ovs. av John Wortley, Cambridge University Press, 2010. ISBN 978-0-521-76705-7
Sekundærkilder
John Julius Michell, Bysants’ historie, Pax Forlag A/S, 1997. ISBN 82-530-1912-2
John Lascaratos, Panaghiotis Vassilios Zis: The Epilepsy of Emperor Michael IV, Paphlagon (1034–1041 A.D.): Accounts of Byzantine Historians and Physicians. In: Epilepsia. Band 41(7), 2000, ISSN 0013-9580, S. 913–917, doi:10.1111/j.1528-1157.2000.tb00264.x (Digitalisat)
Autoritetsdata
Strategi Solo vs Squad di Free Fire: Cara Menang Mudah!
