Johann Theodor van der Noot, eller på fransk Jean Théodore van der Noot (født 6. august 1769 i Luxembourg i hertugdømmet Luxembourg, død 19. april 1843 i Luxembourg i storhertugdømmet Luxembourg) var en katolsk prelat og første apostoliske administrator (1833–1840) henholdsvis vikar (1840–1841) av Luxembourg.
Samme året, i 1797, ble han presteviet for erkebispedømmet Trier.
I 1798 vendte Johann Theodor van der Noot tilbake til Luxembourg, der han holdt seg i skjul i to år. Etter konkordatet av 1801 kunne han virke som sogneprest, blant annet i Bettemburg, og i Itzig som var en del av Hesperingen.[2]
Apostolisk administrator i Luxembourg
Den 25. desember 1833 ble han utnevnt til apostolisk administrator av Luxembourgs, og kunne da utøve myndighet over de områder sør i landet som stod under nederlandsk kontroll. Områdene som ved den belgiske revolusjon var havnet under det uavhengige Belgia, var understilt bispedømmet Namur.[2]
Apostolisk vikar av Luxembourg
Da den nye luxemburgske stat ble til i 1839, ble kirken der egensdtendig i 1840 ved opprettelsen av det apostoliske vikariat Luxembourg, som ble utskilt fra bispedømmet Namur. Johann Theodor van der Noot ble i pakt med Londontraktaten av 1839 utnevnt til den første apostoliske vikar for hele storhertugdømmet Luxembourg. Han ble ikke bispeviet.
Han innehadde dette embedet frem til sin emeritering den 20. februar 1842; Johann Theodor Laurent ble hans etterfølger.
Litteratur
Malget, Jean: »Ein einfacher und schlichter Priester«. Vor 150 Jahren starb Johann-Theodor Van der Noot, Apostolischer Vikar für Luxemburg. In: Die Warte, 13/1659, 22. april 1993, s. 1.
Neyen, Auguste: Biographie Luxembourgeoise. Histoire des hommes distingués originaires de ce pays considéré à l'époque de sa plus grande étendue ou qui se sont rendus remarquables pendant le séjour qu'ils y ont fait. Tome 2. P. Bruck, Luxembourg 1861, s. 186–188.
Georges Hellinghausen: Kleine Diözesangeschichte Luxemburgs. Aschendorff Verlag, Münster 2020. ISBN 978-3-402-24666-5
