Johann Olearius ble født som den tredje sønnen til teologiprofessoren Johann Olearius (1546–1623), som hadde virket som superintendent og prest i Halle fra 1581. Moren døde i 1622, og faren ett år senere. Olearius bodde da først hos Andreas Sartorius i Halle, og etter dennes død i Mersburg hos presten og superintendenten Simon Gedike (1549–1631).
Utdannelse
Etter å ha gått på gymnaset i Halle og Merseburg begynte han 19. oktober 1629 på teologistudiet på universitetet i Wittenberg. 20. mars 1632 fikk han en magistergrad i filosofi. Han gikk gradene videre, og ble adjunkt på det filosofiske fakultetet i 1635. Siden han også hadde jobbet med teologi, fikk han i 1638 et teologisk lisensiat fra det teologiske fakultetet.
Superintendent, hoffpredikant, teologidoktor
I 1638 år ble Olearius kallet til superintendent i Querfurt. I 1643 ble Johann Olearius hoffpredikant for August von Sachsen-Weißenfels i Halle. Han ble utnevnt til doktor i teologi 21. november 1643 i Wittenberg. Han ble så overhoffpredikant, kirkeråd i 1657 og i 1664 generalsuperintendent.
Salmedikter
Johann Olearius ble blant annet kjent for sine tallrike salmer. I 1671 kom førsteopplaget av boken Geistliche Singe-Kunst med 1218 salmer, hvorav han selv hadde skrevet en stor del av dem. Et utvide andreopplag med 1340 salmer kom ett år senere. Blant Olearius diktning finner man blant annet:
Ach, wie groß ist deine Gnade
Fürwahr der Herr trug selbst
Gelobet sei der Herr
Gott Lob, der Sonntag kommt herbei
Herr Jesu Christ, dein teures Blut
Herr, öffne mir die Herzenstür
Nun kommt das neue Kirchenjahr
Tröstet, tröstet meine Lieben – 3. strofe tonesatt av Johann Sebastian Bach i BWV 30 Freue dich, erlöste Schar
Wunderbarer Gnadenthron
Han skrev også annet litterært og vitenskapelig arbeid. Teologisk stod han nær Philipp Jacob Spener.
Christian Gottlieb Jöcher: Allgemeines Gelehrten-Lexicon. Darinne die Gelehrten aller Stände sowohl männ- als auch weiblichen Geschlechts, welche vom Anfange der Welt bis auf die ietzige Zeit gelebt, und sich der gelehrten Welt bekannt gemacht, Nach ihrer Geburt, Leben, merckwürdigen Geschichten, Absterben und Schrifften aus den glaubwürdigensten Scribenten in alphabetischer Ordnung beschrieben werden. Johann Friedrich Gleditsch, Leipzig 1751, 3. del, Sp. 1052. (GoogleBooks)
.png)
