Heckscher ble født inn i en jødisk familie som sønn av en bankier. I 1808 konverterte han til kristendommen og den evangeliske konfesjon.[3]
Han studerte jus i Heidelberg og Göttingen. I 1817 deltok han på den første Wartburgfesten.[3]
Politisk karrière
I 1840 ble Heckscher redaktør for den politiske seksjonen i Hamburger Nachrichten.[4] I 1848 ble han først innvalgt i Forparlamentet og representerte deretter Hamburg i Frankfurtparlamentet.[3] I parlamentet talte han for en form for konstitusjonelt monarki.[3]
Heckscher tilhørte parlamentsgruppen kjent som Kasinofraksjonen. Han medvirket sterkt til dannelsen av den midlertidige regjeringen i 1848.[3] Der ble han først justisminister og deretter utenriksminister. Under parlamentets forhandlinger om fredsavtalen mellom Tyskland og Danmark ble han utsatt for voldsomme angrep og må trekke seg som riksminister.[4] Etter at Leiningen gikk av som ministerpresident som følge av avvisningen av Malmöavtalen den 5. september 1848, var Heckscher ut året den midlertidige regjeringens utsending til Torino og Napoli.[3]
I desember 1848 forlot han Kasinofraksjonen og stemte deretter med det føderalt orienterte Pariser Hof-fraksjonen.[5] Tidlig i 1849 bestrebet han seg som delegert til flere utvalg forgjeves for å fremme en stortysk løsning.
Han åpnet i 1849 advokatpraksis i Hamburg og engasjerte seg for opprettelsen av et universitet i byen.[3] Fra 1853 til sin død i 1865 var han Hamburgs ministerresident i Wien.[3]
