Johan Peter Strömberg (1773–1834) var en svensk skuespiller, danser og teaterdirektør. Han var aktiv i Norge hvor han er kjent som grunnleggeren av den første offentlige teater i Oslo, og som grunnlegger av den første norske teaterskolen.
Biografi
Fru Strömberg.
Johan Peter Strömberg var sønn av tobakksmakeren Anders Olofsson Strömberg og Ulrica Sophia Bourchell. Han giftet seg i 1797 i Norrköping med danseren Maria Christina Sophia Ehrnström (ca. 1776-17. september 1853).
Han debuterte i Nyköping 1793 i E. M. Wederborgs teatertrupp. Mange av de svenske teatertruppene besøkte også Norge, der teatervirksomheten i hovedsak begrenset seg til privat amatørteater, og han opptrådte i Norge første gangen i 1803. Han medvirket i flere trupper og drev egne teatre i Uddevalla 1798–99, i Nyköping 1800–02 og i Göteborg 1813–15. Han og hans kone drev undervisning i dans og drama i Trondheim 1803-04 og 1805, og i Kristiansund 1804-05.
I Christiania hadde flere håndverkere med baker Bølling i spissen, opprettet et nytt dramatisk selskap i 1804. De innrettet sitt teater og leide øverste etasje i major Sadolins gård i Kongens gate, hvor de ble i nesten seks år - til i 1809. I 1806 fikk de overtalt Strömberg til å være instruktør, dekoratør og skuespiller. Conradine Dunker forteller at hun mottok billetter fra løytnant Frost i orkesteret til å overvære et par forestillinger. Mens de norske skuespillerne snakket norsk, fremsa Strömberg sine replikker på svensk (Dunker 1871:221).
I 1809 fikk Strömberg tillatelse til å grunnlegge sitt eget teater i Oslo; Det Strömbergske Theater. Han ønsket å grunnlegge et norsktalende teater med norske aktører, hvilket han tilslutt påbegynte i 1824.[2] Han ville utdanne norske skuespillere, og oppnådde etableringen av en dramaskole – Norges første – i 1825, og i 1827 åpnet teateret.
Etter at Strömberg mottok kritikk for sine dårlige utdannede aktører, ble han tvunget til å ansette danske skuespillere. 4. november 1827 oppførte han dog sitt stykke Fredsfesten om den svensk-norske unionen, hvilket opprørte både kongen og nordmennene. Han gikk i konkurs i 1828, og teateret ble overtatt av dansker. Strömberg døde fattig i 1834. Indirekte kan en hevde at Det Strömbergske Teater ble videreført som Norges nasjonalscene, Christiania Theater, som også regnes som Norges første offentlige teater.
Familie
Hans hustru, danserinnen Maria Christina Sophia Ehrnström (ca. 1776-17. september 1853) døde i koleraepidemien som rammet Christiania i 1853. Deres sønn, Alfred Strømberg, ble født i Christiania, 1812, og døde på Tungebråten i Østre Aker 25. april 1876. Alfred leste til examen artium, og finnes oppført i den offisielle eksamensprotokoll for 1831, men han absolverte ikke. Alfred var i en rekke år eier av Lensmandssæter på Tungebråten, hvor han levde i stor armod (Lasson 1881:34).
^En tidligere regimentskirurg, som også praktiserte på sykehus og som en tid oppsøkte epidemisk syke i Aker og Nittedal, Ole Christopher Holm, født i Christiania 2. desember 1792, var i årene 1825 til 1826 ansatt som skuespiller ved Det Strömbergske Theater, før han ble gikk tilbake til medisinen som assistent ved Radesykehuset i Flekkefjord, hvor han døde av tyfus 15. november 1858 (Kiær 1873:194).
Anker, Øyvind 1958: Johan Peter Strömberg. Mannen bak det første offentlige teater i Norge.
Anker, Øyvind 1962: “Den første norske teaterelevskole”, i Byminner nr. 4/1962.
Anker, Øyvind 1966: Biografi i NBL1. Bd. 15, 1966.
Blanc, Tarald 1899: Christiania Theaters historie 1827–1877. Christiania.
Brenna, A. 1994: “Teaterskandale, etterretning og løkkeliv”, i St. Hallvard, nr. 4/1994
Dunker, Conradine B. 1871: Gamle Dage. Erindriner og Tidsbilleder. Kjøbenhavn: Den Gyldendalske Boghandel (F. Hegel).
[Forhandlinger] 1828: Forhandlinger i Anledning det Forefaldne i Christiania offentlige Skuespilhuus den 4de November 1827.
Kiær, F. 1873: Norges Læger i Det nittende Aarhundrede: (1800-1871). Christiania: Albert Cammermeyer.
Lasson, Wilhelm 1881: Biografiske Efterretninger m.m. vedkommende Studenterne fra Aaret 1831 (i Anledning af deres Femtiaarsjubilæum i 1881). Christiania: Jacob Dybwads Forlag.
Øisang, Ole 1941: Teater i Trondhjem gjennom 125 år. Trondheim, s. 34–40.
