Maria, Marchioness of Tortosa (familierelasjon: eldre halvsøster på farssiden) Louis of Portugal (familierelasjon: eldre halvbror på farssiden) Ferdinand I av Portugal (familierelasjon: eldre halvbror på farssiden) Infanta Maria of Portugal (familierelasjon: eldre halvsøster på farssiden) Beatrice, Countess of Alburquerque (familierelasjon: eldre halvsøster på farssiden) Infante João, Duke of Valencia de Campos (familierelasjon: eldre halvbror på farssiden) Infante Dinís, herre av Cifuentes (familierelasjon: eldre halvbror på farssiden) Infante Afonso (familierelasjon: eldre halvbror på farssiden)
Johann var som uekte sønn av Peter I og hans elskerinne Teresa Lourenço såpass perifer at han ikke ble regnet med i arverekken.
Han trådte inn i cistercienserordenen og ble snart abbed for et ev dens klostre. Han ble også stormester for en riddeerorden, Avis-ordenen. Han ble før sin tronbestigning kalt Johann av Avis.
Urolige tider
I 1367 døde Peter I. Tronen ble arvet av hans sønn Ferdinand I. Han døde i 1383 uten mannlige arvinger. Dermed var den direkte mannlige burgundiske arvelinje sluknet. Dermed lå det egentlig at for at Portugal via Ferdinands arvedatter, Beatrix, som var gift med kong Johann I av Kastilla, ville tilfalle Kastilla som arvelodd.
Etter Ferdinands Is død overtok først hans enke, Leonore Teles de Menezes, makten, sammen med hennes elsker. Men hun var på grunn av sine pro-kastiljanske holdninger ytterst upopulær i befolkningen. De fleste portugiusiske hadde liten tro på de kastiljanske løfter om at Portugal ville være autonomt, og moitsatte seg at landet skulle sammenføyes med Kastilla.
Så kom 1383-revolusjonen, som styrtet Leonore etter at hun hadde regjert i bare seks uker. Johann av Avis stilte seg i spissen for opprørerne, drepte egenhendig Leonores elsker, og tvang Leonore til eksil i Kastilla. Da den kastiljanske Johann aå marsjerte mot Portugal med en stor hær, ble Johann av Avis utnevnt til Fedrelandets forsvarer av cortes (riksforsamlingen).
I 1385 stod det avgjørende slaget ved Aljubarrota, der portugiserne under ledelse av Johann av Avis og hans general Nuno Álvares Pereira stod overfore en tallmessig sterkere og bedre utrusten kastiljansk hær. Med hjelp av engelske allierte klarte Johann av Avis å beseire kastiljanerne. Dermed var de kastiljanske forsøk på å tilegne seg Portugal varig avverget, og Portugals uavhengighet berget.
Johann ble stamfar for to portugisiske kongedynastier. Det første var Huset Avis, som regjerte Portugal til 1580. Senere etter en tid fulgte Huset Braganza som regjerte landet fra 1640 til 1853.
Han ble kalt for João o Grande, «den store», tidvis også «lykkelige minne» i Portugal, og i Spania for «bastarden» (ikke ektefødt). Han opprettholdt kongedømmets uavhengighet fra kongedømmet Kastilla. Johan styrte i fredstid og søkte økonomisk utvikling. Den eneste betydelige militære handlingen var beleiringen og erobringen av den nordafrikanske byen Ceuta i 1415. Ved dette kunne han kontrollere sjøtrafikken langs den afrikanske kysten. Han var den første som benyttet tittelen Herre av Ceuta.
^Henry Brock, forfatteren av artikkelen om Ferdinand 1911-utgaven av Catholic Encyclopedia («Blessed Ferdinand», Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913), hevder at Ferdinand ble saliggjort i 1470. Det er en feil. Prosessen for kanonisere ham ble stoppet ved pave Paul IIs død i 1471. Som rapportert senere, «O Infante Santo ... não he canonizado nem beatificado» (Sousa, L. de (1623): Historia de S. Domingos, s. 644). Se også det offisielle nettstedet til bispedømmet Leiria-Fatima.
Litteratur
Williamson, D. (1988): Debrett's Kings and Queens of Europe
Arsuaga, Ana Echevarría (2002): Catalina de Lancaster, edit. Nerea. ISBN 84-89569-79-7).
_-_Lissabon_Museu_Nacional_de_Arte_Antiga_19-10-2010_16-12-61.jpg)
.svg)
