De siste årene led Roman av en tiltakende tunghørthet. Han trakk seg tilbake til sin eiendom Lilla Haraldsmåla i Sør-Sverige og døde der av kreft.
Musikk og betydning
Roman er den første svenske komponisten som fikk en større betydning, og har fått tilnavn som «den svenske musikkens far» og «den svenske Händel». Han foretrakk en lett, italiensk barokkmusikk med forbilder av den grasiøse og lite polyfone stilen til Domenico Scarlatti og Giovanni Battista Pergolesi.
Romans mest kjente komposisjon er Drottningholmsmusik fra 1744, en stor suite i 24 satser som han skrev i anledning bryllupet mellom den svenske tronfølgeren Adolf Fredrik og kong Fredrik II av Preussens søster, Louise Ulrike (Lovisa Ulrika).
Roman skrev suiter, solokonserter, symfonier, kammermusikk og kirkemusikk. 12 fløytesonater er særlig kjent. Han var en virtuos fiolinist og i tillegg oboist og dirigent. Som første hoffkapellmester drev han pedagogisk virksomhet og arrangerte de første offentlige konsertene i Stockholm.
Ingemar Bengtsson har laget verkfortegnelsen over Romans komposisjoner, som vanligvis katalogiseres etter hans BeRI-nummer.
Verk
Festmusikk
Für Orchester
Golovin-Musik, BeRI 1
Drottningholmsmusik, BeRI 2
For sangstemmer og orkester
13 kantater for hoff-fester, kroninger etc.
Andre verk
Instrumentalverk
23 symfonier
6 overtyrer
5 orkestersuiter
2 concerti grossi (deriblant en med cembalo obbligato)
fiolinsonater og øvelsesstykker (deriblant Assaggio à Violino solo, BeRI 301, 1740)
fiolinduoer
Vokalverk
svensk messe for soli, kor og orkester
kantater (Dixit Dominus, Jubilate, Oh Gott, wir loben Dich)
salmer (f.eks. Beati omnes)
Davids Psalmen for en eller flere stemmer og orkester
Ca. 80 åndelige sanger (med tekster særlig fra Davids-salmene) for en eller flere stemmer med genrealbass eller med fiolin og generalbass, enkelte også med større besetning
flere sanger til verdslige tekster, deriblant flere til dikt av Jakob Frese, Olof von Dalin og andre
Bearbeidelser av andre komponisters verk
Svite ur Drottningholmsmusiken, for blåsere bearbeidet av Stig Gustafson