Joaquim Domingues de Oliveira var sønn av kaptein Joaquim Domingues de Oliveira Belleza og Joaquina da Silva Mota. Hans fulle navn må ha vært det samme som farens, men han undertrykte siste del av etternavnet fordi han trodde «etternavnet Belleza ville ikke passe til en religiøs person ...».
Han dro som gutt med familien til Brasil, til byen São Paulo. Han fullførte grunnstudiene i offentlige skoler; Han studerte ungdomsskolen ved Liceu Coração de Jesus, hvor hans religiøse kall ble vekket. Han tok forberedende eksamener ved det juridiske fakultet i São Paulo og meldte seg inn på det medisinske fakultet i Rio de Janeiro, mest for å glede faren. Men før han begynte på kurset, meldte han seg på til presteseminaret i São Paulo i 1898.
Prest
Joaquim Domingues de Oliveira ble presteviet den 21. desember 1901. Dagen etter feiret han sin første messe i Capela da Beneficência Portuguesa.
Året etter ordinasjonen ble han utnevnt til professor ved bispedømmeseminaret og kapellan ved São João Batista. Den 8. oktober 1905, med råd fra erkebiskopen av Rio de Janeiro, dro han til Roma for å fullføre studiene i kanonisk rett. Han returnerte til São Paulo etter 1907, etter å ha mottatt tittelen «Doctor sive magister» i kirkerett.
Den 17. januar 1927, som et resultat av opphøyelsen av bispedømmet Florianópolis til erkebispedømme, ble Domingues de Oliveira den første erkebiskopen av Florianópolis.
Den 29. april 1967 ble Oliveira valgt inn i Academia Catarinense de Letras, Cadeira nr. 22, stiftet av politikeren Nereu Ramos.[1]
Gan døde 18. mai 1967, og ble stedt til hvile på Palácio Cruz e Sousa og begravet med militære æresbevisninger i metropolitankastedralen i Florianópolis.
