Han vokste opp i Oslo og er sønn av faren med samme navn, Joakim RønnebergLystad (1915–1976), som drev eget forsikringsagentur i Karl Johans gate i Oslo under firmanavnet Joakim Lystad, med fokus på næringslivsforsikring.[3] Hans farfar var president i Den norske lægeforening Harald Lystad, og han er oppkalt etter morfaren, privatskoleeier Theodor Haagaas, og oldefaren, grosserer og Høyre-politiker Joachim Holmboe Rønneberg. Han er nevø av motstandskvinnen Henriette Bie Lorentzen og fillenevø av motstandsmannen Joachim Rønneberg.[4]
Han er gift med konserndirektør Bente Hagem og har to sønner.[5]
Han er naturforvaltningskandidat (cand.agric.) fra Norges landbrukshøgskole.[6] Hovedoppgaven fra 1978 hadde tittelen Vegetasjonskartlegging i Oaldsbygda, Stranda kommune, Møre og Romsdal med en vurdering av områdets verneverdi.[7]
Han ble 17. september 2010 utnevnt av Jens Stoltenbergs andre regjering til arbeids- og velferdsdirektør, det vil si sjef for Arbeids- og velferdsetaten og NAV, med ansvar for 19 000 ansatte og en tredjedel av statsbudsjettet.[10][11] Han var ikke opprinnelig blant søkerne til stillingen, men ble headhuntet av arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, som beskrev ham som «den beste kandidaten i landet» til oppgaven, særlig på bakgrunn av hans erfaring med store fusjonsprosesser i Mattilsynet.[10][12] Stillingen var et åremål på seks år. Han tiltrådte stillingen 4. oktober 2010. Årslønnen i 2010 var på 1 360 000 kroner.[13]
Den 10. april 2015 kunngjorde arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) at han ønsket ny ledelse i NAV. I en pressemelding kunngjorde NAV at Lystad derfor hadde bedt om å fratre som arbeids- og velferdsdirektør, et drøyt år før åremålstillingens utløp.[14][15][16][17] I forbindelse med avgangen nevnte pressen en overskridelse i forbindelse med implementering av nye IT-løsninger i NAV, et prosjekt som ble påbegynt før Lystads direktørtid. I en bokutgivelse rettet Eriksson, etter at han måtte gå av som statsråd, sterke beskyldninger både mot Lystad, embetsverket i departementet, Statsministerens kontor og Frps ledelse, og hevdet de stod i «ledtog» mot ham, og at dette var bakgrunnen for Lystads avgang. Marie Melgård påpekte at Eriksson «hadde en ekstremt dårlig tone med sitt embetsverk» og han måtte selv forlate regjeringen få måneder senere.[18]
Spesialrådgiver
I april 2015 gikk Lystad over i stilling som spesialrådgiver i Arbeids- og sosialdepartementet. Høsten 2015 skiftet han departement og ble utnevnt til spesialrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, der han blant annet har jobbet med spørsmål knyttet til organisering og ledelse av helsesektoren. Blant sakene han arbeidet med var e-helse og innføring av kjernejournal.
Fra 2017 ledet han på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet en arbeidsgruppe som vurderte politi- og lensmannsetatens kapasitets- og kompetansebehov de kommende tiårene, og som la frem sin rapport med anbefalinger i 2018. Blant forslagene var økt spesialisering i politihøgskoleutdanningen, større rekruttering av kompetanse fra sivile utdanninger, opprettelse av et kunnskapssenter for politietaten, styrket nasjonal krisehåndteringsevne og alternative innganger til politiyrket, slik det finnes i det britiske politiet i dag.[19][20]
Karriere i privat sektor
I 2019 gikk Lystad over til privat sektor og etablerte konsulentfirmaet Joakim Lystad AS. Han har en tilknytningsavtale med konsulentfirmaet Agenda Kaupang, der han arbeider med «ledelse, organisering, styring, strategi, omstilling og digitalisering».[21]
^Simon Solheim og Fredrik Solvang (10. april 2015). «Sparket Nav-direktør beholder millionlønn». NRK. Besøkt 21. april 2015. «Jeg skulle gjerne ha fortsatt i stillingen, men jeg tar statsrådens ønske til etterretning.»
