Etter krigen begynte han å opptre som kabaretartist med egne tekster (den tids stand-up-komedie). Han ga også ut nokså ironiske vers, med ordspill og tilnærmet nonsens innimellom. Hans mest populære skikkelse var den anarkistiske sjømannen Kuddel Daddeldu som oftest var full og hadde null respekt for fintfolk og øvrighet. (En skandinaviske paralleller finnes i Albert EngstrømsKolingen og litt i Storm Ps skikkelser. De opptrådte ikke som sine figurer.)
De siste tretten årene av livet dyrket han mest billedkunsten, men måtte stadig på scenen for å ha til livets opphold. Han deltok med bilder på en utstilling i Akademie der Künste i slutten av 1920-årene sammen med blant andre Otto Dix og George Grosz. Han illustrerte også enkelte av sine bøker.
Nazisteneforbød ham å opptre i de byene de etterhvert overtok styringen i, fra 1932 av. Han døde av tuberkulose i 1934, og var allerede da utstøtt fra scener over hele Tyskland. Bøkene hans ble brent og bilder inndradd fra samlinger. Svært mye kom bort under den annen verdenskrig, men ca. 200 malerier og tegninger finnes fortsatt. To av bøkene hans er gitt ut i 1990-årene.
Bøker
1910 Gedichte
1911 Was ein Schiffsjungen-Tagebuch erzählt
1912 Die Schnupftabakdose. Stumpfsinn in Versen und Bildern von Hans Bötticher und Richard Seewald
1913 Ein jeder lebt's. Novellen (digital reconstruction: UB Bielefeld)
.jpg)
