Jesús Moliné Labarte ble ordinert til prest 28. mars 1965. Han tjente deretter som kapellan i Ejea de los Caballeros i erkebispedømmet Zaragoza til 1973.
Så dro han til Peru. Fra 1973 til 1991 var han professor ved Universitetet i Piura, fra 1994 til 1997 sogneprest i menigheten Nuestra Señora De Fatima («Vår Frue av Fátima») i Piura. Han var også dommer ved den kirkelige domstol i erkebispedømmet Piura og fra 1993 til 1997 var han rektor for presteseminaret.
Etter Ignacio María de Orbegozo y Goicoecheas død, etterfulgte han ham som biskop av Chiclayo den 4. mai 1998.
Pensjonering
Pave Frans innvilget hans aldersrelaterte avskjedssøknad den 3. november 2014.[2] Hans etterfølger var den amerikanske augustineren Robert Francis Prevost, som i 2022 forlot bispestolen da han ble utnevnt av paven til prefekt for Dikasteriet for biskopene og i 2023 ble kreert til kardinal.
Jesús Moliné Labarte bosatte seg i Zaragoza i Spania, og svarte i januar 2014 slik til journalister om hans oppfatning av vatikandokumentet Fiducia Supplicans: «Det virker som en feil for meg. Det må vi rette opp. Erklæringen avklarer ingenting. Den er noe som virvler opp mye støv. Dette spørsmålet er veldig delikat og er ikke blitt vurdert tilstrekkelig i Roma. Det kom ut slik, spontant og uten synodalitet. Nå sier hver biskop sitt, og noen ganger taler hele bispekonferanser. Vi må be mye for paven og hans samarbeidspartnere. Vi må vente på at støvet legger seg, og be og be.»[3]
