Jens Christian Christensen (J.C. Christensen (der «J.C.» ble uttalt «I.C.») (født 21. november1856 i Påbøl på Jylland, død 19. desember1930 i Hee) var en dansk lærer og politiker (V), som var Danmarks statsminister (konseilspræsident) fra 1905 til 1908.[4][5]
Etter systemskiftet i 1901 ble Venstre ledende i dansk politikk, og Christensen ble kultusminister (kirke- og undervisningsminister) i Regjeringen Deuntzer.[6] Da Deuntzer måtte gå av overtok Christensen selv som statsminister.
Christensen måtte imidlertid gå av allerede i 1908 etter den såkalte Alberti-skandalen, hvor tidligere justisminister Peter Adler Alberti sto anklaget og senere ble dømt for dokumentfalsk og bedrageri.[7] Christensen ble stilt for riksrett, men ble frikjent tross kraftig kritikk.[8]
Også etter statsministerperioden var J.C. Christensen en sentral person i dansk politikk. Han ble forsvarsminister i 1909, og Venstre-leder fra 1910. Under første verdenskrig var han minister uten portefølje i regjeringen Zahle II, og i 1920–1922 var han kirkeminister i Regjeringen Neergaard II.[9][10]
