Jegerbataljonen GSV[3], tidligere kjent som Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) og Grensevakten[4], er en militær avdeling i den norske Hæren. Avdelingen, som holder til på Høybuktmoen leir og i Jarfjord teig[5] og Pasvikdalen[6] i Sør-Varanger kommune i Finnmark, er underlagt Finnmark landforsvar. Den består av Utdanningskompaniet, Kampstøttekompaniet, Jegerkompaniet og de to grensevaktkompaniene: Jarfjord jegerkompani og Pasvik jegerkompani.[7][8][9]
Jegerbataljonen GSV har et todelt hovedoppdrag: et militært og et ikke-militært. Begge oppdragene er knyttet til en døgnkontinuerlig overvåking av den 197,7 kilometer lange riksgrensen mot Russland.
Det militære oppdraget går ut på å verne om Norges suverenitet, ved å ivareta Norges interesser i grenseområdet gjennom tilstedeværelse, overvåkning og rapportering, og derigjennom utgjøre en del av det militære forsvaret av Finnmark og Norge.
Det sivile oppdraget går ut på å overvåke at grenseavtalen som ble inngått i 1949 mellom Norge og Sovjetunionen, etterleves. Oppdraget inkluderer samtidig overvåking av Schengenområdets yttergrense i nord, for å forhindre brudd på grenseloven og grenseforskriften. Grensejegerne opptrer delvis på vegne av politimesteren i Finnmark politidistrikt. De kan således ivareta enkelte oppgaver som det vanligvis er politiet som har, og i så måte har garnisonen begrenset politimyndighet.[10][11]
I tillegg til sitt todelte hovedoppdrag skal garnisonen også støtte den norske grensekommissærens arbeid med å følge opp de bilaterale avtalene mellom Norge og Russland.[12]
Tjenesten ved Jegerbataljonen GSV
Tjenesten ved avdelingen er delt i to faser på et halvt år hver: Opplæringsfasen og tjenestefasen. Samtlige vernepliktige, unntatt Jegerkompaniet, utdannes i Utdanningskompaniet. Etter opplæringsfasen overføres en del av soldatene til Kampstøttekompaniet, der de gjennomfører resten av tjenestetiden. De resterende soldatene som har blitt utdannet til grensejegere, sendes ut til grensen for å gjennomføre et halvt års tjeneste ved en av de to grensestasjonene. Her skal de overvåke og kontrollere den 197,7 km lange grensen mot Russland.
Oppdragsløsning
Over tre fjerdedeler av den norsk-russiske grensen går langs elver og vassdrag, hovedsakelig langs Pasvikelva og Grense Jakobselv. Fra Pasvik i sør til Grense Jakobselv i nord patruljerer grensejegerne dermed ofte ved bruk av båt, men også til fots, på ski eller på kjøretøy som ATV og snøscooter.
I tillegg til de to hovedstasjonene benytter grensejegerne seg av fast bemannede observasjonstårn langs hele grensen. Fra disse utkikkspunktene kan soldatene enkelt holde oversikt over grenseområdet.[13]
18 måneders førstegangstjeneste
Jegerbataljonen GSV tilbyr de vernepliktige å gjennomføre en 18 måneders førstegangstjeneste; hensikten med den utvidede tjenesteperioden er å løfte kompetansenivået i avdelingen. Dette er det behov for fordi avdelingens operative natur krever stor ressursbruk på den hektiske, oppdragsspesifikke udanningen. Tilbudet om 18-måneders tjeneste er frivillig.[14]
Organisasjon
Avdelingen er organisert som en bataljon og består av en stab med fem underlagte kompanier. Jegerbataljonen GSV utdanner rundt 600 vernepliktige mannskaper hvert år[15].
Utdanningskompaniet utdanner grensejegere for øvrige kompanier, innenfor en rekke disipliner, og i fire tropper.
Kampstøttekompaniet er å anse som et stabskompani som forestår drift av leiren, med Stabstroppen, Sanitetstroppen, Ingeniørtroppen, Kommandoplasstroppen og Trentroppen. De ulike troppene i Kampstøttekompaniet utdannes til alt fra å kunne kjøre og vedlikeholde ulike kjøretøy i Trentroppen, til å beherske stridsteknikk og infanteristrid, eller drifte samband og kommandoplass i Kommandoplasstroppen.
Jegerkompaniet består av to jegertropper med jegerlag på rundt ti soldater. Kompaniet ble opprettet i 2018 og erklært operativt i 2020. Det er et forholdsvis stort kompani med mellom 150–180 soldater.[16][17][18]
Jarfjord jegerkompani er det ene av Jegerbataljonen GSVs to grensekompanier, med ansvar for én av to hovedstasjoner. Jarfjord jegerkompani har ansvaret i den nordlige delen av området – fra Elvenes til Grense Jakobselv.
Pasvik jegerkompani er det andre av Jegerbataljonen GSVs to grensekompanier, med ansvar for én av to hovedstasjoner. Pasvik jegerkompani har ansvaret i den sørlige delen av området – fra Bjørnevatnet til Treriksrøysa.
Garnisonen i Sør-Varanger ble opprettet med virkning fra 1. juli 1921. Dette skjedde tre år etter at norske soldater først startet med militær overvåking av grensen, som nøytralitetsvakt i 1918. De første tiårene var navnet «Garnisonskompaniet i Kirkenes».[20]
Fra 1. juli 1959 overtok GSV oppsynet langs den norsk-sovjetiske grense, en oppgave som til da hadde vært tillagt en sivil politistyrke (grenseoppsynet).[21][22]
Fra 1. januar 2019 inngår avdelingen i den nye regionale kommandoen Finnmark landforsvar.
^«– Vi skal vise at Norge har evnen til å forsvare Finnmark». Forsvaret. 21. mai 2021. Besøkt 6. mars 2022. «Grensevakten på GSV har i dag to grensevaktkompaniter, et nytt jegerkompani, kampstøtte-eskadron og et utdanningskompani. Består av ca. 800 soldater per i dag, økes med ca. 100 innen 2025.»
^«Høybuktmoen (GSV)». Forsvaret (på norsk nynorsk). 30. november 2020. Besøkt 6. mars 2022. «Garnisonen i Sør-Varanger (GSV), òg kalla Grensevakta, har som hovudoppgåve å patruljere og overvake den 198 kilometer lange norsk-russiske grensa. Grensevakta er underlagt Finnmark landforsvar og er organisert i fem kompani: Jarfjordkompaniet, Pasvikkompaniet, Utdanningskompaniet, Garnisonskompaniet og Jegerkompaniet.»
^«546 dager med noe helt annet». Forsvaret. 19. september 2018. Besøkt 6. mars 2022. «Å bli vekket midt på natta: «Du må komme å se! Det er verdt det, jeg lover.» Livet som grensevakt er helt ulikt alt annet.»
^Arstad, Svein (13. juni 2019). «Prøvekaninene». forsvaretsforum.no. Besøkt 6. mars 2022.
^«– Det var en litt rar «Oi, nå er vi i Russland!»-følelse». www.klikk.no (på norsk). Vi Menn. 19. november 2021. Besøkt 6. mars 2022. «Sjefen for Pasvik grensestasjon og mannskapene hans er for nærmeste naboer til industribyen å regne. | Hodnefjell har invitert Vi Menn ut på Pasvikelva med de to patruljebåtene «Skrubb» og «Varg». De er to av i alt seks patruljebåter som ble innkjøpt som en del av oppgraderingen av utstyret da den 197 kilometer lange felles grensen med Russland ble Schengenområdets nordøstlige ytterkant i 2001.»
^«Svanvik». www.forsvarsbygg.no (på norsk). Besøkt 6. mars 2022. «I Sør-Varanger grenser Norge mot både Russland og Finland. Den norsk-russiske grensen er på 196 km og strekker seg fra Grense Jakobselv til Treriksrøysa. Med opprettelsen av Garnisonskompaniet i Sør-Varanger i 1921 ønsket myndighetene ikke bare å føre jevnlig kontroll med riksgrensen, men også å klargjøre at Norge ville hevde norsk suverentitet og om nødvendig ved våpenmakt forsvare eget territorium. Svanvik var kompaniets første tilholdssted, og har siden vært i kontinuerlig drift som grensevaktstasjon. (---) 1921: Garnisonskompaniet i Kirkenes offisielt opprettet ved Stortingsvedtak av 25. juni. Det tilgrensende Petsamo-området over grensen var på denne tiden og frem til etter annen verdenskrig finsk.»
