Jean Villot

Jean Villot
FødtJean-Marie Hippolyte Villot
11. okt. 1905[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Saint-Amant-Tallende[5]
Død9. mars 1979[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (73 år)
Vatikanstaten
BeskjeftigelseDiplomat, katolsk prest (1930–), diakon (1929–), katolsk biskop (1954–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedDet pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas
NasjonalitetFrankrike
UtmerkelserIsabella den katolskes orden
Storkors av Solordenen
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1977)[6]
Våpenskjold
Jean Villots våpenskjold

Jean Villot (født 11. oktober 1905 i Saint-Amánt-Tallende i Frankrike, død 9. mars 1979 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var Den hellige stols kardinalstatssekretær fra 1969 og for resten av Pave Paul VIs pontifikat, og deretter under pave Johannes Paul I og pave Johannes Paul II til sin død i 1979.

Liv og virke

Bakgrunn

Jean Villot var det eneste barn av Joseph og Marie (født Laville) Villot. Før han gjorde militærtjeneste til august 1924, studerte han til prest ved seminarer i Riom, Clermont og Lyon. Han ble novise hos maristene den 7. september 1925, men avsluttet dette tre måneder etter.

Han studerte så ved Institut Catholique de Paris og ved det pavelige athenæum «Angelicum» i Roma, der han tok doktorgrader i kanonisk rett og i katolsk teologi i 1934 med et arbeide med emnet Le pape Nicolas II et le décret de 1059 sur l'élection pontificale.[7]

Prest

Han ble presteviet i 1930 i Roma, og fortsatte så sine studier frem til 1934. Frem til 1950 hadde han forskjellige akademiske og pastorale stillinger i Frankrike, og han ble så utnevnt til apostolisk protonotar.

Hjelpebiskop i Paris

Villot ble i september 1954 utnevnt til titulærbiskop av Vinda og hjelpebiskop for Erkebispedømmet Paris. Den 12. oktober samme år ble han bispeviet av kardinal Maurice Feltin, erkebiskop av Paris; medkonsekrerende var erkebiskop Emile Maurice Guerry av Cambrai, og biskop Pierre-Abel-Louis Chappot de la Chanonie av Clermont.

Koadjutorbiskop av Lyon

I desember 1959 ble han så titulærerkebiskop av Bosporo, og koadjutor-biskop med etterfølgelsesrett i erkebispedømmet Lyon.

Erkebiskop av Lyon

Etter å ha vært undersekretær for det Andre Vatikankonsil (1962–1964) ble han i januar 1965 erkebiskop av Lyon.

Kardinal

Ved konsistoriet i februar 1965 ble han kreert til kardinalprest.

I 1967 ble han prefekt for Kongregasjonen for konsilet (den nåværende Kongregasjonen for kleresiet), og i 1969 ble han kardinalstatssekretær og president for Den pavelige kommisjon for Vatikanstaten og Administrasjonen for Den hellige stols patrimonium.

Han ledet konklavet i august 1978 og konklavet i oktober 1978, ettersom han var den høyest rangerte kardinal med stemmerett da dekanus for kardinalkollegiet var over 80 år gammel.

Han døde i Roma 9. mars 1979, og ble gravlagt i sin titularkirke, SS. Trinità al Monte Pincio.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur

Referanser

  1. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Jean-Marie Kardinalstaatssekretär Villot, Munzinger IBA 00000011043, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=jean;n=villot[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id villot-jean, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12131605v, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Departmental archives of Puy-de-Dôme[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ BOE ID BOE-A-1977-3820[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ "The Cardinals of the Holy Roman Church". Biographical Dictionary (1903-2011). Ch. V. fiu.edu
  8. ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bvillot.html, lest 14. november 2020

Eksterne lenker

Forgjenger  Erkebiskop av Lyon
19651967
Etterfølger
Forgjenger  Prefekt for Kongregasjonen for konsilet
19671969
Etterfølger
Forgjenger  Kardinalstatssekretær
19691979
Etterfølger

Strategi Solo vs Squad di Free Fire: Cara Menang Mudah!