Jean Van de Velde (født 29. mai1966 i Mont-de-Marsan) er en franskgolfspiller. Han ble profesjonell i 1987, og har spilt på Europatouren siden 1989, med en 13.-plass på Order of Merit i 1999 som beste resultat. Siden da har Van de Velde vært plaget av en kneskade, som nesten gjorde slutt på golfkarrieren hans, men han kom sterkt tilbake under Open de France i 2005, der han tapte i omspill mot landsmannen Jean-François Remésy. Han vant for første gang på Europatouren i 1993, og 13 år senere, i 2006, kom seier nummer to. For ettertiden vil Van de Velde trolig bli best husket for hvordan han lot seieren i The Open Championship glippe i 1999.
British Open 1999
Van de Velde ble for alvor kjent utenfor Frankrike under British Open i 1999, da han ledet med tre slag før det 18. og siste hullet på Carnoustie i Skottland. Med en dobbelbogey, to slag over par, på par fire-hullet ville han bli den første franskmann siden 1907 til å vinne turneringen.
Han valgte overraskende å bruke driver på utslaget, og havnet langt ute i roughen på høyresiden. I stedet for å spille seg sikkert ut i fairway valgte han å forsøke å spille seg inn på greenen på annetslaget. Ballen for igjen ut til høyre, traff tribunene ved siden av greenen, og spratt nesten 50 meter bakover og endte i svært tykk rough. Derfra kunne han bruke fire slag og fortsatt vinne turneringen, men han forsøkte på nytt å gå for greenen med det tredje slaget. I den tykke roughen slo han et dårlig slag som havnet i bekken Barry Burn. Van de Velde tok av seg sko og sokker og vasset ut i bekken, men bestemte seg etter hvert for å droppe ballen med påfølgende straffeslag. Deretter slo han sitt femte slag, og havnet i en bunker ved siden av greenen. Han satte bunkerslaget cirka 2,5 meter fra hullet, senket putten og fikk med det en trippelbogey, 7 slag.
Dermed ble det omspill over fire hull mellom ham, Paul Lawrie og Justin Leonard, som Lawrie til slutt gikk hen og vant.
