Jean Sandherr var født i Mulhouse som den gang var fransk, og som også var hjembyen til familien Dreyfus. Han var sønn av en notar ved Mulhouses handelsrett, og gikk inn i det franske infanteri via militærakademiet Saint-Cyr.
Offiser
Han ble raskt forfremmet til subløytnant i det lette infanteri i 1866, løytnant i 1870 og kaptein i 1873. Hans anerkjente evner sikret ham plass i første klasseårgang ved École supérieure de guerre, og han gikk ut av akademiet som major.
Ved begynnelsen av den tysk-franske krig i 1870 ble han såret, og ble utnevnt til Chevallier i Æreslegionen i september samme år. Han var kaptein ved 2. regiment av algiske tirailleurs i Tunisia på den tid det ble annektert til fransk protektorat. Han fikk i oppgave å klassifisere tunisiske stammer etter graden av deres fiendtlige innstilling til det franske nærvær.
Leder av Statistikkavdelingen
I 1885 ble han kommandant og samtidig tilknyttet «statistikkavdelingen» under Generalstaben. Det harmløse navnet skjulte at dette dreide seg om den franske militære kontraspionasje. I 1887 ble han leder for denne avdelingen. Han ble forfremmet til oberstløytnant i 1891, og direkte understilt general Gonse ved begynnelsen av Dreyfussaken.
Dreyfusaffæren
Sandherr ble assistert av kommandant Henry, en offiser som hadde general Gonses fulle fortrolighet. I september 1894 oppfanget statistikkavdelingen et håndskrevet notat funndet i papirkurven til den tyske ambassadør i Paris, takket være en samarbeidende hushjelp ved ambassaden. Dokumentet viste at franske militære hemmeligheter ble utlevert til tyskerne, som på denne tid ble betraktet som Frankrikes erkefiende. Sandherr opprettet en hemmelig granskningskommisjon som i stor hast kom til at den skyldige var kaptein Alfred Dreyfus. Dreyfus ble så meget raskt arrestert og dømt skyldig.
Den 14. april 1895 ble Sandherr forfremmet til oberst, og den 1. juli forlot han den statistiske avdeling dor å overta kommandoen av 20. infanteriregiment i Montauban. Hans etterfølger ved statistikkavdelingen ble oberstløytnant Georges Picquart, som etterhvert ville agitere effektivt for Dreyfus' rehabilitering. Skandalen eskalerte i 1898 da det syntes tydelig at ble aktoratets beviser bestod av fabrikkerte inkriminerende dokument som kommandant Henry hadde bragt til veie.
Sandherr fikk ikke oppleve slutten av Dreyfussaken, selv om han var en av dens bakmenn. Han var gradvis syknet inn og ble helt lam, måtte trå helt ut av tjeneste i desember 1896, og døde innen skandalen var åpenbar.
Referanser
^abAutorités BnF, oppført som Nicolas Jean Robert Conrad Auguste Sandherr, BNF-ID 107432772[Hentet fra Wikidata]
^Léonore database, oppført som Nicolas Jean Robert Conrad Sandherr, Léonore LH//2453/49, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratue
Armand Charpentier, « Esterhazy a écrit le bordereau sur l'ordre et sous la dictée du colonel Sandherr », i Les côtés mystérieux de l'affaire Dreyfus, Les Éditions Rieder, Paris, 1937, 355 p. (avec fac-similés)
