PROFILBARU.COM

Jean-Guenolé-Marie Daniélou
Født	Jean Guenolé Louis Marie Daniélou; 14. mai 1905; Neuilly-sur-Seine (Seine, Frankrike)
Død	20. mai 1974 (69 år); 7. arrondissement; Paris
Beskjeftigelse	Teolog, skribent, katolsk prest (1938–), universitetslærer, sjelesørger, historiker, katolsk prest, katolsk biskop (1969–)
Embete	Kardinal (1969–); dekan (Faculté de théologie de l'Institut catholique de Paris, 1962–1969); titulær erkebiskop (1969–1969); seat 37 of the Académie française (1972–1974) ;
Akademisk grad	Agrégation de grammaire (1927); Doktorgrad (1944) (utdannet ved: Faculté des lettres de Paris); Doktorgrad (1943) (studieretning: katolsk teologi)
Utdannet ved	Institution Notre-Dame de Sainte-Croix; Faculté des lettres de Paris (–1944) (akademisk grad: Doktorgrad); Université catholique de Lyon
Far	Charles Daniélou
Mor	Madeleine Daniélou
Søsken	Alain Daniélou; Catherine Daniélou
Nasjonalitet	Frankrike
Gravlagt	Cimetière de Vaugirard
Medlem av	Académie française (1972–); Accademia Nazionale dei Lincei
Utmerkelser	Ridder av Æreslegionen; Véga and Lods de Wegmann Prize (1962)
	Våpenskjold
	Jean-Guenolé-Marie Daniélou på Commons

Jean-Guenolé-Marie Danielou (født 14. mai 1905 i Neuilly-sur-Seine i Frankrike, død 20. mai 1974 i Paris) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var jesuittprest og teolog.

Liv og virke

Bakgrunn

Hans far var den bretonske politiker Charles Daniélou og hans mor var Madeleine Clamorgan, som var grunnlegger av en kristenlig utdannelssorganisasjon for lærerinner. En av hans brødre var musikkviteren og forfatteren Alain Daniélou.

Jesuittprest

Jean Daniélou inntrådte i 1929 i jesuittordenem og ble utdannet i Laval, på Jersey og i Paris. Han ble presteviet i 1938. Etter videreførende studier underviste han fra 1940 ved jesuittenes skole i Poitiers og fra 1943 ved Institut Catholique i Paris, der han var studiedekan fra 1963 til 1969 for det katolske fakultet. Han var også sjelesørger for studenter der.

Årene 1962 til 1965 deltiok han som teologisk sakkyndig ved Det annet vatikankonsil.

Sammen med André Chouraqui grunnla han i 1967 foreningen Fraternité d'Abraham til fremme av den interreligiøse dialog.^[9]

Biskop

Den 11. april 1969 utnevnte pave Paul VI ham til titularerkebiskop av Tauromenium. Han ble bispeviet den 19. april 1969 av Paris' erkebiskop François Marty; medkonsekrerende var samme erkebispedømmes hjelpebiskopr Julien Gouet og Daniel Pézeril.

Kardinal

Han ble kreert til kardinal i 1969 av pave Paul VI, og bispevielsen noen dager tidligere var i den forbindelse. Hans tittelkirke ble San Saba.

Teologisk plattform

Daniélou anses sammen med dominikanerpateren Yves Congar og jesuittpateren Henri de Lubac som forkjempere av den såkalte Nouvelle théologie, som særlig mellom 1940 og 1950 gjorde seg gjeldende ved å applisere moderne filosofi innen teologien.^{[trenger referanse]} Blant de emner han beskjeftiget seg med som teolog, var problemet i spenningsfeltet mellom sannhetens uforanderlighet og dens historisitet, forholdet mellom natur og nåde, temaer aktualisert av marxismen, de ikke-kristne religioner og gudserkjennelse. Mange av disse problemstillingene skulle også tematiseres under Annet Vatikankonsil 1963–1965, der Daniélou deltok som en av de teologiske eksperter.^{[trenger referanse]}

I 1972 ble han innvalgt i Det franske akademi. Han fortsatte med sjelesorg i den parisiske «slummen», også sjelesorgen for prostituerte.

Død

Daniélou døde av hjerteinfarkt i 1974 i Paris i trappehuset i et hus med prostituerte. Jesuittordenen gransket omstendighetene, og fremholdt etterpå at kardinalen hadde vært på vei for å bidra med kausjonspenger til en av de prostituertes ektemann. Fransk presse og befolkningen i sin alminnelighet foretrakk en mer kynisk vurdering av kardinalens uegennyttighet.^[10] Som en rekke andre prominente offentlige skikkelser forsvarte Daniélous bror han heftig, og påpekte at han alltid hadde gått svært langt for å tjene dem som var blant de mest trengende.^[11]^[12]

Verker i utvalg

Franske verker, med engelske oversettelser

Platonisme et théologie mystique: doctrine spirituelle de saint Grégoire de Nysse, (Paris: Aubier, 1944)
'Les orientations preésentes de la pensée religieuse', Études 249, (1946), 5-21
Origène, Table ronde, Paris, 1948 [ET: Origen, trans Walter Mitchell, (New York: Sheed & Ward, 1955)]
Sacramentum futuri; études sur les origines de la typologie biblique, (Paris: Beauchesne, 1950)
Bible et liturgie, la théologie biblique des sacrements et des fêtes d'après les Pères de l'Église, Cerf, Paris, 1951 [ET: The Bible and the Liturgy, Liturgical Studies, 3 (Notre Dame, IN: University of Notre Dame Press, 1956)]
Les anges et leur mission, d'après les Pères de l'Église, Desclée, Paris, 1952 [ET: The Angels and their Mission: According to the Fathers of the Church, trans David Heimann, (1957)]
Essai sur le mystère de l'histoire, (Paris: Éditions du Seuil, 1953)
Dieu et nous, Bernard Grasset, Paris, 1956. [ET: God and the Ways of Knowing, trans Walter Roberts, (1956; repr San Francisco, CA: Ignatius Press, 2033)]
Les manuscrits de la Mer Morte et les origines du Christianisme, L'Orante, Paris, 1957 [ET: The Dead Sea Scrolls and Primitive Christianity, (Greenwood Publishing Group, 1979)]
Histoire des doctrines chrétiennes avant Nicée, 3 vols, (Paris: Desclée, Éditions du Cerf, 1958-1978)
- Théologie du Judéo-Christianisme, Histoire des doctrines chrétiennes avant Nicée vol 1, (Tournai : Desclée, 1958) [ET: The theology of Jewish Christianity, trans and ed by John A Baker, (London: Darton, Longman and Todd, 1964)
- Message évangélique et culture hellénistique aux IIe et IIIe siècles, Histoire des doctrines chrétiennes avant Nicée vol 2, (Tournai: Desclée, 1961) [ET: Gospel Message and Hellenistic Culture, ed and trans John Austin Baker, (London: Darton, Longman and Todd, 1973)]
- Les origines du christianisme latin, Histoire des doctrines chrétiennes avant Nicée vol 3, (Paris: Cerf, 1978) [ET: The Origins of Latin Christianity, (Philadelphia: Westminister Press, 1977)]
Philon d'Alexandrie, Fayard, Paris, 1958
Approches du Christ, (Paris: B. Grasset, 1960) [ET: Christ and Us, trans Walter Robert, (New York: Sheed & Ward, 1961)]
Les Symboles chrétiens primitifs, Seuil, Paris, 1961
L'Église des premiers temps : Des origines à la fin du IIIe siècle, Seuil, Paris, 1963
(with Henri Marrou), Des origines a saint Grégoire le Grand, (Paris: Éditions du Seuil, 1963)
Les Évangiles de l'enfance, (Paris: Seuil, 1967) [ET: The infancy narratives, trans Rosemary Sheed, (London: Burns & Oates, 1968)]
La Trinité et le mystère de l'existence, (Desclée de Brouwer, Paris, 1968)
'Saint Hilaire et son temps', in Hilaire de Poitiers: évêque et docteur; cinq conférences données à Poitiersà l'occasion du XVIe centenaire de sa mort (368-1968), (Paris: Études Augustiniennes, 1968)
La Foi de toujours et l'homme d'aujourd'hui, (Paris: Beauchesne, 1969)
La Résurrection, (Paris: Éditions du Seuil, 1969)
L'être et le temps chez Grégoire de Nysse, (Leiden: Brill, 1970)

Andre verker

Libretto for Stravinsky's Oedipus rex: a Latin translation of Jean Cocteau's arrangement of Sophocles' original Oedipus Rex.

Smdre oversettelser til engelsk'

The Salvation of the Nations, trans Angeline Bouchard, (New York: Sheed and Ward, 1950)
Advent, trans Rosemary Sheed, (1950)
Holy Pagans of the Old Testament, trans Felix Faber, (London: Longmans, Green and Co, 1957)
The Lord of History: Reflections on the Inner Meaning of History, trans Nigel Abercrombie, (1958; repr Cleveland, OH: Meridian, 1968)
The Presence of God, trans Walter Roberts, (Baltimore, MD: Helicon, 1959)
From Shadows to Reality: Studies in the Biblical Typology of the Fathers, trans Wulstan Hibberd, (London: Burns & Oates, 1960)
The Ministry of Women in the Early Church, (Leighton Buzzard: Faith Press, 1961)
The Advent of Salvation: A Comparative Study of Non-Christian Religions and Christianity, trans Rosemary Sheed, (New York: Paulist, 1962)
The Scandal of Truth, trans WJ Kerrigan, (London: Burns & Oates, 1963)
Primitive Christian Symbols, trans Donald Attwater, (London: Burns & Oates, 1964)
Prayer as a Political Problem, ed and trans JR Kirwan, (New York: Sheed and Ward, 1967)
Dialogue with Israel, (Baltimore: Helicon, 1968)
Myth and Mystery. (New York: Hawthorn Books, 1968)
God's Life in Us, (Dimension Books, 1969)
Historical Theology. Viking Press, 1970
Why the Church? Franciscan Press, 1975
Prayer: The Mission of the Church. (Grand Rapids, MI: WB Eerdmans, 1996)

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
Biskop Marie-Prosper-Adolphe de Bonfils (1841-1912) *1898
Kardinal Louis-Ernest Dubois (1856-1929) *1901
Erkebiskop Georges-François-Xavier-Marie Grente (1872-1959) *1918
Biskop Marcel-Marie-Joseph-Henri-Paul Dubois (1896-1967) *1948
Kardinal Gabriel Auguste François Marty (1904-1994) *1952
Kardinal Jean-Guenolé-Marie Daniélou, O.P. (1905-1974) *1969^[13]

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d Fichier des personnes décédées mirror, Fichier des personnes décédées ID (matchID) o-4L6wxTwrDJ, besøkt 18. november 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, oppført som Jean Kardinal Danielou, Munzinger IBA 00000012365, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b BeWeb, BeWeB person-ID 1447, besøkt 12. februar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 15874, besøkt 3. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Académie française, www.academie-francaise.fr, besøkt 23. juni 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Système universitaire de documentation, SUDOC-katalog-ID 047499443^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Système universitaire de documentation, SUDOC-katalog-ID 086988549^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Autorités BnF, BNF-ID 11898557t, data.bnf.fr, besøkt 23. juni 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Evelyne Montigny: La Fraternité d'Abraham
^ Erik von Kuehnelt-Leddihn: Weltweite Kirche, Christiania-Verlag, Stein am Rhein, 2000.
^ "Jean had always dedicated himself to disregarded people. For a certain period he had celebrated a Mass for homosexuals. He tried to help prisoners, criminals, troubled young people, prostitutes.”Alain Daniélou.
^ https://www.firstthings.com/web-exclusives/2015/03/despising-jean-danielou
^ www.catholic-hierarchy.org danielou, lest 2. desember 2021