Académie française (1776–1803) (erstatter: Charles-Pierre Colardeau, erstattet av: Pierre Louis de Lacretelle)[6] Académie des sciences, belles-lettres et arts de Rouen (1767–)
Jean-François de La Harpe var født av fattige foreldre. Faren som skrev sitt navn Delharpe, nedstammet fra en adelsfamilie opprinnelig fra Vaud. Etter at han ble foreldreløs i en alder av ni år, ble han tatt hånd om av den katolske søsterordenen Filles de la Charité, og hans utdannelse ble betalt av et stipendium ved Collège d'Harcourt, så kjent som Lycée Saint-Louis.
Da han var nitten år ble han fengslet for noen måneder anklaget for å ha forfattet en satire mot sine beskyttere ved kollegiet. Han satt fengslet i For-l'Évêque.[7] La Harpe benektet alltid å ha vært skyldig i anklagene, men dette og andre sørgeligheter under hans tidlige år da han alltid hadde vært avhengig av andres gunst, kan ha bidratt til den bitterhet som han senere i livet lot komme klarere til uttrykk. Faktist er hans arroganse og spisshet, som førte til at han med største letthet mistet venner, noe av det som er blitt heftende ved ham i ettertiden.
Forfatter
La Harpe forfattet til å begynne med overflatiske smådikt i rokokkostil for senere å vie seg til tragedien. Hans maniererte talent vakte Voltaires interesse, og under dennes beskyttelse ble La Harpe litteratur- og teaterkritiker i Mercure i 1768: Hans innflytelserike stilling ble bekreftet ved hans innvalg som medlem av Det franske akademi i 1776.
I 1786 påbegynte han ved den nettopp grunnlagte «Lycée»-institusjonen med litteraturhistoriske forelesninger, Cours de littérature ancienne et moderne (16 band, 1799-1805). På disse hviler hans rykte som smaksdommer for den senere fasen av klassisismen.
Hans tidlige begeistring for den franske revolusjon tapte seg etter en tid og slo over i sin rake motsetning, da han i 1794 ble kastet i fengsel for en fem måneders tid. Han, som tidligere hadde opptrådt i jakobinerlue, stod nå frem som bitter fiende av tidens revolusjonære og filosofiske takegods og demonstrerte i ord og gjerning stor iver for religion og monarki.
Han var også ansvarlig for det lenge vedvarende dårlige ry som gikk ut over Denis Diderot, som han beskyldte en sedenes forderver, ateist og materialist.
Verker i utvalg
Le Comte de Warwick (1763)
Timoléon (1764)
Pharamond (1765)
Mélanie, ou les Vœux forcés (1770)
Olinde et Sophronie (1774)
Menzicoff, ou les Exilés (Fontainebleau, novembre 1775)
Les Barmécides (1778).
Les Muses rivales, ou l’Apothéose de Voltaire (1779)
Jeanne de Naples (1781)
Molière à la nouvelle salle, ou les Audiences de Thalie (1782)
Philoctète (1783)
Coriolan (1784)
Virginie (1786)
Commentaire sur Racine (1795–1796, publié en 1807)
De la Guerre déclarée par nos nouveaux tyrans à la raison, à la morale, aux lettres et aux arts (1796)
Réfutation du livre de l’Esprit d’Helvétius (1797)
Du Fanatisme dans la langue révolutionnaire, ou de la Persécution suscitée par les barbares du xviiie siècle contre la religion chrétienne et ses ministres (1797)
Le Lycée, ou cours de littérature, 18 vol. (1798–1804)
L’Alétophile ou l’ami de la Vérité (1758)
Héroïdes nouvelles, précédées d’un essai sur l’héroïde en général (1759)
Le Philosophe des Alpes, La Gloire (1762)
La Délivrance de Salerne et la fondation du royaume des Deux-Siciles (1765)
Mélanges littéraires ou épîtres philosophiques (1765)
Le Poëte (épître, prix de l’Académie française en, 1766)
Éloge de Charles V (prix de l’Académie française en, 1767)
Des Malheurs de la guerre et des avantages de la paix (1767)
Abrégé de l’histoire générale des voyages, 32 vol. (1780)
Le Pseautier en français, traduction nouvelle, avec des notes... précédée d’un discours sur l’esprit des Livres saints et le style des prophètes (1797)
Correspondance littéraire adressée au grand-duc de Russie, 4 vol. (1801–1807)
Le Camaldule (1802)
Réponse d’un solitaire de La Trappe à la lettre de l’abbé de Rancé (1802)
Le Triomphe de la religion, ou le Roi martyr (1814) : poème héroïque
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som Jean-Francois de La Harpe, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jean-Francois-de-La-Harpe, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abannuaire prosopographique: la France savante, oppført som HARPE Jean-François de La, CTHS person-ID 100602, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abBabelio, oppført som Jean-François de la Harpe, Babelio forfatter-ID 150556[Hentet fra Wikidata]
