Som de fleste andre færøyske billedkunstnere i sin generasjon reiste Kamban til København, hvor han 1932-35 og 1938-40 var elev på kunstakademiets Billedhuggerskole hos professor Einar Utzon-Frank. Etter 2. verdenskrig vendte Janus Kamban tilbake til Tórshavn, hvor han hadde en aktiv rolle i det øyenes kunstmiljø, blant annet som leder av Listaskálin (Kunstforeningens utstillingsbygning) 1969-78.
Janus Kambans skulpturer er preget av en forenklet naturalisme, med en rolig personskildring. Hans arbeider finnes på en lang rekke offentlige plasser og bygg rundt omkring på Færøyene. I Listasavn Føroya finnes Sau med to lam 1955 og Fire hvaler 1986, i tillegg til byster av forfatteren H.A. Djurhuus 1936 og av Vensil á Velbastað 1951. Andre hovedverk er Morsmålet 1948, utført i basalt ved Færøyenes landsbibliotek i Tórshavn, og figurgruppen Færøysk dans 1956, i bronse, i Føroya Banki.
I grafikken, som ofte er linoleumssnitt i flere farger, er havet, sjøfuglene og livet ved stranden et hovedtema.
Janus Kamban har blitt tildelt en rekke priser og utmerkelser for sin kunst, og har deltatt i utallige utstillinger av færøysk billedkunst bl.a. i København, Bergen, Helsingfors og Orknøyene. I 1993 arrangerte Færøyenes kunstmuseum en stor retrospektiv utstilling av Kambans skulpturer og grafikk i anledning kunstnerens 80 års fødselsdag. I 1995 utga kunstmuseet en bok om Janus Kambans liv og verk, skrevet av forfatteren og kunstkritikeren Gunnar Hoydal med fotografier av Ole Wich og Ole Jensen.