Voigt var utdannet optiker; men scenedebuterte i 1950 på Centralteatret, der han var ansatt til 1954. Han opptrådte også på Chat Noir og Edderkoppen og var i flere sesonger knyttet til Trøndelag Teater. Han spilte i minst sju norske filmer, deriblant den desiderte kalkunen Selkvinnen, Elskere og Den evige Eva. Han var også programleder for Melodi Grand Prix flere ganger mellom 1967 og 1976. Han var også programleder for noen tv-programmer på NRK, deriblant tv-quizen Taushet er gull og Melodi Grand Prix.
I 1963 overtok han som leder for det musikkhistoriske Ringve Museum, og etterfulgte stedets legendariske grunnlegger og første direktør, Victoria Bachke. Han ledet museet i 30 år, og utviklet det betydelig. I 1984 skrev han en biografi om sin forgjenger: Fru Victoria til Ringve.
^Danielsen, Terje Roll (22. mai 1984). «Kulturpris til Voigt og Hjallis». Adresseavisen. s. 3. «Avdelingsstyret [...] vedtok mandag kveld å gi Trondheim kommunes kulturpris for 1984 til Jan Voigt og Hjalmar Andersen»
