Royal Society (1974–) Environmentalists for Nuclear Energy
Utmerkelser
13 oppføringer
Fellow of the Royal Society (1974)[7] Kommandør av Order of the British Empire (1990)[1] Dr A. H. Heineken Prize for Environmental Sciences (1990) Volvo miljøpris (1996)[1] Blue Planet Prize (1997)[1] Companion of Honour (2003)[7] Fonseca Prize (2009)[8] Æresdoktor ved Universitetet i Kent Æresdoktor ved University of Edinburgh Wollastonmedaljen (2006)[9] Premio Nonino (1996)[1] Order of the Companions of Honour Edinburgh Medal (2006)
James Ephraim Lovelock (1919–2022) var en britisk naturvitenskapsmann og miljøaktivist. Han er kjent for sin hypotese om jorden, kalt gaiahypotesen. Ifølge denne teorien oppfører jorden seg som en organisme, og betraktningsmåten kom til å «sette ord på en ny økobevissthet».[11]
Lovelock begynte å betrakte jordkloden som om den var en utenomjordisk, intelligent organisme og tok til å formulere en hypotese som skulle forklare hvorfor jorden fremstår som den er, ikke så mye som en planet med diverse livsformer, men som en som er blitt omformet ved hjelp av et selvutviklende og selvregulerende levende system. Sett på denne måten ser hele planeten jorden ut til å kvalifisere som et selvstendig levende vesen. Lovelock samarbeidet med Lynn Margulis om å utvikle teorien.
Gaiahypotesen inneholder elementer som har blitt fanget opp som deler av New Agebevegelsens verdensbilde: «videreutviklet i en åndelig retning, slik at jorden også blir en følsom og tenkende organisme» og at «absolutt alt liv på jorden […] utgjør én enhet, som manipulerer jordens atmosfære slik at den tar vare på jordens behov.»[11]
Lovelock argumenterte ved flere anledninger for at kjernekraft er den eneste energikilden som kan motvirke global oppvarming.[12] Han skrev i 2006[hvor?] at det er for sent for mennesket å redusere CO2-utslippene. Jorden vil uansett bli så varm at store områder ikke kan produsere mat og dermed bli ubeboelige.
Fra og med 2012 hadde han et mer kritisk syn på IPCCs klimamodeller og stilte seg kritisk til argumentasjon og tiltak. I 2014 kritiserte han miljøbevegelsen for å ha blitt «en religion som ikke tar tilstrekkelig hensyn til fakta».[13]
^abRoyal Society, Directory of Fellows of the Royal Society, «Biography», Fellow of the Royal Society-ID 11838, besøkt 14. juni 2019[Hentet fra Wikidata]