Jaffa-opptøyene (hebraisk: מאורעות תרפ"א, Me'oraot Tarpa) viser til opptøyene og drapene som fant sted i det britisk-kontrollerte Palestinamandatet fra 1. til 7. mai 1921 da arabere gikk til angrep på den jødiske befolkningen.[1] Etter en ulovlig 1. mai-demonstrasjon av det jødiske kommunistpartiet brøt det ut opptøyer blant den arabiske befolkningen i byen Jaffa. 47 jøder og 48 arabere ble drept, de sistnevnte stort sett av britisk politi. 146 jøder og 73 arabere ble såret.[2]
Volden nådde så langt som til landsbyen Abu Kabir utenfor Jaffa. Den jødiske Yitzker-familien eide en melkegård i utkanten av nabolaget, der de leide ut rom. På tidspunktet for opptøyene bodde forfatteren Yosef Haim Brenner, der. Han var en av pionerene innen moderne hebraisk litteratur. Den 2. mai 1921, til tross for advarsler, nektet Yitzker og Brenner å forlate gården og de ble myrdet, sammen med Yitzkers tenåringssønn, hans svigersønn og to andre leietakere.[3][4]
En konsekvens av opptøyene var at de jødiske immigrantenes forhold til mandatmakten Storbritannia og til den arabiske befolkningen ble forverret. En annen konsekvens var at Storbritannia i årene etter opprøret forsøkte å bremse jødisk immigrasjon til Palestina.