Romaklubben (æresmedlem) Académie royale des sciences, des lettres et des beaux-arts de Belgique (1999–)
Utmerkelser
32 oppføringer
Karlsprisen (1992)[10] Kommandør av Æreslegionen (2005) Den bayerske fortjenstorden Storkorset av Isabella den katolskes orden (1985)[11] Ernst-Reuter-Plakette (1995) Erasmusprisen (1997) Fyrstinnen av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid (1989) Four Freedoms Award - Freedom Medal (1990) Hans Böckler-prisen Robert Schuman-medaljen (1995) Leonardo Award (2010) Catalonias internasjonale pris (1998) Weltwirtschaftlicher Preis (2006)[12] Æresborger av Europa (2015)[13] Storkors av Solordenen Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden 1. klasse av Terra Mariana-korsets orden Storkorset av Infante Dom Henriks orden (1987)[14] Storkors av republikken Polens fortjenstorden Æresdoktor ved Universidade do Porto Æresdoktor ved Université catholique de Louvain Æresdoktor ved Salamanca-universitetet (1994)[15] Æresdoktor ved Keio-universitetet Storkors av Kristusordenen (1986)[14] Æresdoktor ved Institut Catholique de Paris (2011) Offiser av Æreslegionen (1999)[16] Ridder av Æreslegionen (1985)[16] Deutscher Staatsbürgerpreis (1997) Baden-Württembergs fortjenstorden (2013) Stort ærestegn i gull med bånd av Ærestegnet for fortjenester Storkors av Ungarns fortjenstorden National tribute (2024) (Les Invalides)[17]
Jacques Lucien Jean Delors (1925–2023) var en fransk økonom og politiker som var Europakommisjonens president i to perioder fra 1985 til 1995. Han betraktes som en av de sterkeste presidenter som kommisjonen har hayt. Delors fikk i sin tid som Europakommisjonens president gjennomført omfattende budsjettreformer. Delors spilte en sentral rolle i relanseringen av den europeiske integrasjonsprosesss i 1980-årene, han tilskrives især han etableringen av det indre marked som trådte i kraft den 1. januar 1993] på bakgrunn av en «hvitebok» utarbeidet av hans administrasjon.
Jacques Lucien Jean Delors er sønn av Louis Delors, mellomleder i Banque de France og praktiserende katolikk, hjemmehørende i Lonzac i Corrèze, og av Jeanne Joséphine Rigal, født i Paris, av bakgrunn fra departementet Cantal.[18]
Jacques Delors begynte selv i Banque de France i 1945, og fikk etter hvert en lederstilling og ble ved banken frem til 1962. Han tok også i løpet av de årene en grad i økonomi fra Sorbonne-universitetet. Parallelt med sin bankkarriere var Delors aktiv i fagforeningen Confédération Française des Travailleurs Chrétiens (CTFC, som i 1964 ble til Confédération Française Démocratique du Travail, CFDT) og ble dens økonomiske rådgiver i 1950.[20]
I 1962 begynte han i Statens generelle plankommisjon hvor han ledet avdelingen for sosiale saker.
Toppolitikken
Jacques Delors var sjefsrådgiver for sosiale anliggender for den gaullistiske statsminister Jacques Chaban-Delmas fra 1969 til 1972.[20] Han meldte seg først inn i det franske sosialistpartiet i 1974 og ble i 1976 partiets nasjonale delegat for internasjonale økonomiske anliggender.
Han ble valgt inn i det første direkte valgte Europaparlamentet i 1979 hvor han ble værende til 1981 og ledet komiteen for økonomiske og monetære saker.
I årene 1981–1984 var han finansminister under president François Mitterrand. På dette tidspunkt var den franske økonomien i resesjon, og Delors var opprinnelig ansvarlig for partiets gjenopprettingsplan som inkluderte økt regjeringskontroll og økte utgifter. Etter en tid overbeviste Delors i stedet Mitterand om å akseptere et spareprogram som lyktes i å bevirke økonomisk stabilitet.[20]
Som president for EU-kommisjonen fra 1985 spilte Delors en pådrivende rolle i utviklingen av det indre marked og det europeiske fellesskap. Under hans presidentperiode ble enhetsloven (1987) og unionstraktaten (1993) vedtatt, inkludert Den økonomiske og monetære union (EMU).[20]
Da han forlot stillingen som kommisjonspresident i 1995, ble han ansett som en toppkandidat for det franske presidentvalget det året, men han avsto fra å stille til valg.[20]
Jacques Delors' datter er den franske sosialistiske politikeren Martine Aubry. Delors grunnla tenketanken Notre Europe i 1996.
Jacques Delors mottok Karlsprisen i 1992.[21] I 2015 ble han utnevnt til europeisk æresborger av Det europeiske råd.
Referanser
^Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jacques-Delors, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
_(cropped).jpg)
