Jacobprisen er en norsk kulturpris som hvert år deles ut av Design og arkitektur Norge (DOGA) til «en aktiv utøver som har dokumentert utmerket arbeid innenfor DOGAs fagområder; design og arkitektur».[1]
Utmerkelsen ble etablert i Oslo i 1957 av Landsforbundet Norsk Brukskunst, som stod for utdelingen frem til forbundet ble nedlagt i 1993 og den statlige stiftelsen Norsk Form overtok ansvaret for utdelingen til 2014. Etter sammenslåingen av Norsk Form og Norsk Designråd deles den ut av Norsk design- og arkitektursenter.
Prisen er oppkalt etter Jacob Prytz, som var en av landsforbundets grunnleggere i 1918, og som også ble den første vinner.
De ti første årene ble prisen tildelt personer som arbeidet innenfor datidens ideal for brukskunstneren innenfor Scandinavian design: «ved siden av å arbeide på eget verksted med unika-produksjon, skulle han eller hun være tilknyttet industrien som formgiver av serieproduserte modeller.»[3] I og med tildelingen til billedvevkunstneren Synnøve Anker Aurdal i 1967 ble dette prinsippet brutt.
Skillet mellom kunsthåndverkeren og den industrielle formgiveren ble tydelig på 1970-tallet, og førte til avskalling fra utdelerorganisasjonen ved at både Norske Industridesignere og Norske Kunsthåndverkere opprettet egne, uavhengige organisasjoner. Denne utviklingen innenfor fagene har ført til at prisen i større grad har blitt tildelt kunstnere som er enten det ene eller det andre: «Ser vi på Jacobprisen i disse turbulente årene [1968–79], fordeler prisvinnerne seg ganske likt mellom brukskunstnere, kunsthåndverkere og designere.»[3] Etter 2000 har det skjedd en ytterligere endring i praksis, «fra kunsthåndverkere og møbelformgivere som prismottakere til i dag som det er en større andel arkitekter og tjenestedesignere».[4]
Prisen har blitt omtalt som «den høyeste utmerkelse i Norge som gis til en brukskunstner».[5]
