WOODLARK var den norske sabotasjegruppen fra Norwegian Independent Company No. 1 (Kompani Linge) som gjennomførte denne sabotasjen. Gruppen, som var britisk ledet, ble satt i land i Jøssundfjorden. Senere ble den supplert med flere nordmenn og tok base på svensk territorium ved Burvattnet. Gruppen hadde til mål å sabotere jernbanen slik at tyskerne ikke fikk transportert tropper via land. På grunn av problemer ved det opprinnelige målet (Granabrua) ble jernbanebroen over Jørstadelva valgt. Et tog ankom broen seks timer etter sprengningen, ukjent med sabotasjen, og toget kjørte ut i elva.
Ulykken var den siste av tolv jernbaneulykker i løpet av andre verdenskrig, og den togulykken i Norge som har krevd flest menneskeliv. 78 tyske soldater og to norske jernbaneansatte omkom i ulykken. Ca. 100 personer ble skadet. I tillegg omkom én nordmann under opprydningsarbeidet. 46 av 48 hester som var med toget ble enten drept i selve avsporingen eller var så sterkt skadet at de måtte avlives på stedet av tyskerne.
Sprengningen førte til en meget spent situasjon med fare for tyske represalier. Dette fordi operasjonen var den mest omfattende av en rekke lignende sabotasjeaksjoner. Umiddelbart etter sprengningen ble det bygd en ny trasé og krisebru for jernbanen. Den 19. januar var broen igjen farbar for tog. Denne traseen med brukar kan godt sees i dag, mellom jernbanen og vegen. Merk: Det var ingen veg her på sørsida av Snåsavatnet i 1945.
Minnesmerke
Jørstadelva krigsminne ble åpnet 8. mai 1995, på 50-årsdagen for fredsslutningen. Siktemålet for dette krigsminne er å kombinere respekt for krigens dåd med håpet om framtidig fred og forsoning. Krigsminnet består av en støtte tilegnet operasjon WOODLARK og en støtte tilegnet operasjon RYPE*
RYPE
Operasjon RYPE var kodenavnet på en amerikansk fallskjermstyrke, the Norwegian Operations Group (NORSO), som ble droppet i Snåsafjella 24. mars 1945 og hadde tilholdssted på Gjevsjøen fjellgård. Styrken tilhørte organisasjonen The Office of Strategic Services (OSS), forløperen til U.S. Central Intelligence Agency (CIA) og ble ledet av den senere CIA-sjefen William Colby. Soldatene var rekruttert fra 99th Battalion (Separate) US Army, en bataljon som var opprettet i 1942 for å drive geriljaaksjoner bak fiendens linjer.[1] Styrken i Snåsafjella var hovedsakelig norskamerikanere og hadde base på Gjefsjøen Fjellgård ved Gjevsjøen.
